hits

Innlegg fra arkivet: Siamesisk og Endgame

Fant dette innlegget som et utkast i arkivene vre, jeg skrev det i september 2014. N studerer ikke jeg litteraturfag lenger, men her har dere et innblikk fra den tiden.

De to siste ukene har vi arbeidet med Samuel Becketts absurde teaterstykke Endgame p et av seminarene mine p Blindern. Og i dag slo det meg hvor mange likheter og paralleller jeg kan se mellom Endgame og en av bkene jeg leste til sremnet i tredje klasse, Siamesisk av Stig Sterbakken. 

I lpet av emnet mitt om modernismen har jeg plutselig innsett hvor mye jeg kan kjenne igjen i oppgaven jeg skrev i tredje klasse, og det har vrt kjempemorsomt. Jeg har flt meg s opplyst hver gang jeg innser at det er likheter, og jeg angrer litt p at jeg ikke kunne alt dette for tre r siden da jeg jobbet meg gjennom bkene og oppgaven. Jeg fler at jeg faktisk lrte noe av norskfaget p videregende, som jeg kan ta opp igjen til universitetet n. 

Siamesisk er en roman skrevet av den norske forfatteren Stig Sterbakken (1966-2012), gitt ut i 1997. I boka flger vi det eldre ekteparet Erna og Edwin Mortens. Handlingen forlater aldri leiligheten deres, og det er sjelden stor forandring i rutinen deres. Det som setter hele handlingen i gang er den nye vaktmesteren deres. Han kommer til leiligheten deres for skifte en lyspre, og dette endrer alt for disse to gamle menneskene. Erna og Edwin lever ganske isolerte liv, uten mye kontakt med omverdenen. Sigri kommer en gang i uka for hjelpe til med vaske og kjpe inn mat, men bortsett fra henne er det ingen andre i leiligheten deres sammen med dem. Det skjer ikke mye i boka fr vaktmesteren kommer p besk, men det er tydelig at han skaper et spass stort skift i miljet Erna og Edwin hadde dyrket seg i mellom, at ingenting er helt det samme etter at han drar.

I Endgame (1957) er vi i en slags stillestende post-apokalyptisk verden, hvor de eneste levende som gjenstr er Hamm og Clov, og Hamms foreldre Nagg og Nell. Det absurde dramaet er skrevet av Samuel Beckett (1906-1989), og det er et av hans mer kjente stykker, sammen med Vente p Godot (1952, fransk utgivelse) og Happy Days (1963). Noen vil kanskje huske Vente p Godot fra norsktimene p videregende, det gjr i alle fall jeg.

Begge tilfellene her fremstiller kroppslig forfall og dd. Edwin sitter i stolen sin p badet, dag ut og dag inn. Alt han gjr er tygge Orbit og se ut av vinduet. I Endgame er Hamm blind, og han sitter dag ut og dag inn i gyngestolen sin. Begge verkene har en handling som er veldig avkuttet fra omverdenen. Hamm og Clov lever i noe som kan virke post-apokalyptisk, Erna og Edwin forlater aldri leiligheten sin, og det er som at det ikke er noen andre i verden enn de to. For alt vi vet er det ikke noe utenfor leiligheten deres, og det fles ogs post-apokalyptisk.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar