Den trettende fortellingen av Diane Setterfield

Caroline skriver om bøker som var overraskende gode, jeg skriver om en bok som var så forferdelig dårlig. Den trettende fortellingen er Diane Setterfields debutroman fra 2006. Gjennom hele lesingen av denne boka hadde jeg et veldig delt forhold til den. De fleste sidene av boka føltes for meg som kiosklitteratur, og jeg er ingen stor fan av kiosklitteratur.

Jeg fant at denne anmeldelsen var ganske treffende. Jeg kan ikke si noe på sammenligningene med Jane Eyre og Stormfulle høyder, fordi jeg aldri har rukket å lese dem selv. Språket i romanen var tamt, og handlingen ikke alltid veldig troverdig. Vi følger den unge Margaret Lea. Hun driver et antikvariat sammen med faren, og er en stor tilhenger av 1800-tallsromaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. En dag får hun et brev av Vida Winter, Englands mest elskede og berømte forfatter. Vida Winters liv har vært avskjermet, og ingen vet noe om henne som privatperson. Nå er fru Winter blitt gammel og syk, og hun vil at Margaret Lea skal skrive livshistorien hennes. Margaret drar til Vida Winters isolerte hus ute på landet, og deretter veksler romanen mellom Margaret og Vidas fortellinger.

Jeg hadde vanskelig for å tro at en verdenskjent forfatter helt ut av det blå vil kontakte en ung, ukjent kvinne for å få vedkommende til å skrive biografen sin. Det blir sagt at fru Winter leste et essay Margaret hadde publisert, og dermed fant en interesse ved henne. Det blir alt for tynt! En så privat kvinne som hun blir framstilt som ville da ikke la en helt fremmed få høre det hun aldri har villet fortelle tidligere. Og Vida Winters egen fortelling er alt for obskur og urealistisk. Jeg er helt for at man skal kunne bruke fantasien når man skriver, men på samme tid må det være noe troverdig ved historien. Og jeg fant det absolutt ikke så lett å tro på noe av det boka prøvde å fortelle meg. 

Det har gått noen måneder siden jeg leste boka nå, og fortellingen sitter vagt. Jeg har hatt denne anmeldelsen liggende som et utkast helt siden jeg var ferdig med boka i mai, og jeg synes det er utrolig vanskelig å finne ut hva jeg kan si om boka. Det er ikke mye bra ved den, og jeg ville ikke anbefalt den videre. I tillegg til å ikke være veldig troverdig eller godt skrevet, er boka på over 400 sider. Det er absolutt ikke verdt det.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

bokbudeiene

bokbudeiene

20, Oslo

Caroline og Andrea er ikke tøffe nok til å dra på ekte eventyr, så de leser om dem istedenfor. Kontakt: bokbudeiene@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits