Sci-fi, japansk litteratur og Saabye Christensen

Jeg har endelig fått tilbake noe av lesegleden min! De siste månedene har jeg hatt problemer med å finne en bok jeg faktisk kunne sette meg ned og kose meg med. Jeg har begynt å lese flere bøker, men rundt 50 sider inn mister jeg all interesse. Jeg synes også det er vrient å skrive et helt innlegg om en bok, når jeg sjeldent går ned i dybden på noe. De siste to ukene har jeg i alle fall lest ferdig tre bøker, og til alles store glede skal jeg prøve å gjengi hva jeg synes om dem.

 

Snow Crash er en sci-fi roman skrevet av Neal Stephenson. Jeg har litt delte meninger om sci-fi bøker, fordi jeg synes det kan være litt vanskelig å sette seg inn i en helt ny hyperteknologisk verden. Snow Crash gjorde det ikke vanskelig for meg, og den var en glede å lese. Vi følger Hiro Protagonist, "en dyktig hacker, verdens beste sverdfekter, og tidligere pizzabud for Mafiaen." (kilde) Han var en de originale utviklerne av Metaverse, men solgte tidlig sin andel av aksjene og sitter nå fattig igjen. Hiro har fått høre rykter om et nytt virus kalt "snow crash", men det er ikke som andre virus. Dette viruset påvirker deg både i Metaverse og i den ordentlige verden. Hiro går ut med to hensikter, å finne ut hva snow crash egentlig gjør og finne en måte å stoppe det på.

Det er en kjempebra bok! Etter å ha lest det første kapittelet satt jeg igjen med en enorm mengde ny informasjon, og en lyst til å finne ut mer om denne verdenen med en overflod av informasjon.

Videre har jeg lest Vest for solen, syd for grensen. Det er en fantastisk liten roman skrevet av Haruki Murakami. Jeg er en stor fan av Murakami sine bøker, helt siden jeg på ungdomsskolen ble revet med av Kafka på stranden. Vest for solen, syd for grensen handler om nesten-førti-år gamle Hajime. Livet har fart pent med ham, han er gift og har to nydelige barn. Han driver to fremgangsrike jazzklubber i Tokyo, og lever et behagelig liv. En dag kommer en venninne fra barndommen tilbake inn i livet hans, og alt snus på hodet. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde som barn, men nå som hun endelig er her igjen er hun allikevel milevis unna.

Murakami skriver om et urbant Tokyo, med menn kledd i dress og vakre kvinner i dyre klær. Til tross for korte skildringer av bylivet får man fremdeles et inntrykk av et noe isolert liv, uten store følelser og hendelser. Man drar på hyttetur i helgene, og prater tomt med de andre foreldre når man henter barna i barnehagen. Det er mange som mener at dette ikke er et av Murakamis beste verk, men for meg var det noe som grep tak og holdt interessen godt og lenge. Jeg ga den en generøs sekser hos bokelskere, og da boka var nylest var det akkurat det jeg mente den fortjente. Om denne japanske mesterens bøker tidligere har falt i smak vil nok ikke denne skuffe stort, og for meg var den en glede å lese.

Til sist leste jeg endelig litt norsk litteratur igjen. Jeg fant Gutten som ville være en av gutta for en tier hos Tanum, og da kunne jeg ikke si nei. Lars Saabye Christensen er jo en forfatter flere norske skoleelever kjenner veldig godt, etter tvungen lesing av Herman på ungdomsskole og videregående. Jeg er kanskje en av de få som aldri så på lesing som noen tvang, og fikk stor glede av Herman. Gutten som ville være en av gutta er en liten roman som handler om Otto Olsen. Moren hans vasker draktene til fotballlaget på Ullevål, og han drømmer om å en dag kunne spille fotball sammen med de store guttene. Den siste kampen før sommerferien vil Otto imponere alle ved å kaste stein på dommeren. Det endte ikke så bra som han hadde håpet på, foreldrene finner ut av det, men han føler seg ikke stort skyldig. Til tross for sine knappe 180 sider er boka full av små hendelser, og også mye større hendelser som virker mer inn på livet.

Gutten som ville være en av gutta er en koselig liten bok, men jeg ble aldri veldig revet med av handlingen. Det er en lettlest bok, og jeg brukte knappe to timer på den. Det er, som Herman, en bok rettet mot barn, men som mange av de andre Saabye-bøkene vil voksne få en like stor glede av å lese fortellingen til den lille Otto Olsen.

2 kommentarer

HobbyBlogger

12.05.2013 kl.14:58

Høres bra ut, kanskje jeg må lese de to øverste i sommer :)

bokbudeiene

13.05.2013 kl.00:43

HobbyBlogger: Ja, det bør du så absolutt. Snow Crash var veldig morsom, og antageligvis en av de beste sci-fi bøkene jeg har lest. Og Murakami er jo alltid en favoritt.

Skriv en ny kommentar

bokbudeiene

bokbudeiene

19, Oslo

Caroline og Andrea er ikke tøffe nok til å dra på ekte eventyr, så de leser om dem istedenfor. Kontakt: bokbudeiene@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits