The Farthest Shore - Ursula K. Le Guin
Long time, no write. (Man lever for klisjéene i verden.) Nå er jeg den dårligere parten når det kommer til skrivinga her, men man gjør da et ærlig forsøk.
Det her var boka jeg sist leste! The Farthest Shore (1972) av Ursula K. Le Guin. Det er den tredje boka i det som originalt var en fantasy-trilogi, men som nå er blitt en serie på fem bøker. Jeg har tidligere lest både A Wizard of Earthsea (1968) og The Tombs of Atuan (1971). I disse bøkene følger man trollmannen Ged, fra han er en ung gjetergutt på øya Gont til han er mestertrollmann (archmage, finnes det noe godt norsk ord for det?) på Roke. All handlingen skjer i den fiksjonelle verdenen Earthsea, på en tid før industri og strøm var noe å tenke på. Det er en magisk verden, med drager, magi og store farer.
Det er en veldig god serie med bøker, og Ursula K. Le Guin skriver på en måte som trekker deg inn i historiene hennes. Du ser for deg denne verdenen, du ser den enorme dragen med de blodfargede vingene og den lille båten med vind i seilet over det stille havet. Etter å ha lest bøkene sitter man fremdeles igjen med et bilde av karakterene som ikke er helt fullstendig, og dette er for all del ingen negativ ting. Det er ganske interessant, for det etterlater en viss plass for leseren å tenke over disse mystiske karakterene selv.
I The Farthest Shore følger vi Ged på et av hans siste eventyr. Prinsen Arren kommer fra Enlad med tunge nyheter til Ged og trollmannsskolen på Roke. Magien i Enlad, og flere andre øyer i Earthsea har mistet magien sin. Magikerne husker ikke lenger formlene og ordene sine, og de sitter tomme igjen. For å finne kilden til denne mangelen på magi må Arren og Ged reise ut til øyene hvor magien har blitt borte. På veien møter de på mange forskjellige mennesker, og de kommer på rett spor. Det er kanskje ikke så mye å røpe ved å fortelle mer, men noe må man jo som leser få oppleve selv.
Jeg anbefaler absolutt å lese denne serien. Om man ikke er så glad i verdener med magi og drager kan det hende det ikke er noe for deg, men bøkene er så absolutt verdt det uansett. Jeg vil velge å tro at dette kan vekke interessen for å finne annen god fantasy-litteratur. Earthsea-bøkene er tilgjengelige i flere bokhandler i Norge, men jeg kan jo bare advare, bokomslagene er ikke så pene som de originale! Og å lese bøkene på engelsk er absolutt anbefalt, om det i det hele tatt er mulig å få dem på norsk vil det nok ikke være det samme. Litt av magien blir borte når man leser oversatt litteratur, føler jeg.
