STÅL



Silvia Avallone har skrevet en roman langt utenfor noe jeg har lest før. Stål er en roman om to jenter, tretten, snart fjorten, boende i en trang industriby i Toscana. På mange måter fanger den en oppvekst på skyggesiden av det vi kjenner her i Norge. Samtidig som vi ser et Italia langt utenfor de glansbildene vi ser i turistbrosjyrer og på film. Det er et viktig bilde vi møter i den lille byen i Toscana, med klasseforskjeller og familieproblemer, katter født under den massive stålfabrikken uten ører eller bein og valsebiler som frakter stål fra den ene siden til den andre, dag inn og dag ut, i lyset fra Afo 4's rødglødende stål. I bakgårdene selges det heroin og dop side om side med de små barna som leker med Barbie og vannpistol. Det er i disse blokkene Francesca og Anna vokser opp, og lengter til øya Alba på den andre siden av vannet.

Romanen åpner med en scene som vekket uro i hele meg. Gjennom en fars kikkert ser vi den unge Francesca, som nylig oppdaget den seksuelle kraften den unge kvinnekroppen har, og hvordan den påvirker guttene og mennene rundt dem. Det er et bilde gjennomsyret av sjalu fra farens side, en kvalmende eiesyke over sin egen datter. Anna på sin side bor hjemme med mamma, småkriminelle pappa og storebror, som droppa ut av videregående for å jobbe på stålfabrikken i byen og feste hver helg. 

Francesca og Anna er bestevenninner. Der har de vært siden de var to. De er de peneste jentene i Piombino, og de er på kanten mellom barndommens gleder og det nye livet som venter dem den dagen de fyller fjorten. Stål er fylt av voldsom livsglede, men også en forferdelig trang til å komme seg bort.

Dette var en kjempegod bok. Da jeg fikk den i posten var jeg usikker på om jeg kom til å like den eller ikke. Jeg tok den med meg på hyttetur og tenkte at nå kan jeg endelig få lest den etter flere måneder med støvsamling i hylla. Jeg anbefaler den til alle!

Første kapittel av boka, på norsk, ligger ute på issuu.com, og kan leses her.

Oppdateringer og en liste

Nå er det lenge siden jeg sist kom med et innlegg her på bloggen! Jeg har vært så opptatt med universitetet, og små angstanfall, at jeg ikke har hatt noe overskudd eller tid til å skrive noen innlegg. Jeg har lest noen flere bøker siden sist, så jeg tenker at jeg snart skal få lagt ut noen innlegg om dem. Ved nyttår hadde jeg tenkt til å legge ut et oppsummerende innlegg om bøkene jeg hadde lest i løpet av 2013, og fortelle dere kort om dem, men som med så mye annet ga jeg ikke meg selv tid til det. Derfor kommer denne lista nå i februar, noen måneder for sent ute. Jeg har skrevet om noen av bøkene på bloggen her tidligere, men det er også noen nye tillegg dere ikke har fått se tidligere.

OBS! Dette ble en fyldigere post enn jeg hadde tenkt, men nå har jeg kanskje tatt igjen litt av det jeg har gått glipp av de siste månedene.

1. The Hitchhikers Guide to the Galaxy, Douglas Adams

Boka sentrerer seg rundt mennesket Arthur Dent. Den kjære planeten vår, den kjære jorda, skal lages for å lage en hovedvei gjennom galaksen. Menneskene på jorda aner fred og ingen fare, medunntak av en person, Ford Prefect. (Nå er han egentlig ikke et menneske da, han er et romvesen fra planeten Betelgeuse.) Han advarer Arthur om at jorda er i ferd med å ødelegges, og sier at de måkomme seg unna. De haiker en tur med noen forbipasserende romvesener, og det er begynnelsen på et stor eventyr for Arthur Dent.

2. Percy Jackson & The Lightning Thief, Rick Riordan

Dette er den første boka i serien om Percy Jackson. Percy har alltid vært et problembarn, helt siden han var liten. Han har ADHD, er dyslektisk og har aldri holdt ut et helt år på én skole. En dag han erpå en museumstur med klassen sin ender han opp med å pulverisere mattelæreren sin. Han innser at noe ikke stemmer helt. Resten av semesteret går som vanlig, og han drar hjem for sommeren.Det viser seg at han ikke blir så mye hjemme den sommeren. For å gjøre en lang historie kort, Percy ender opp på en sommerleir for halvguder. Det viser seg at han er en sønn av Poseidon, det viserseg også at Zeus tror han har stjålet lynbolten hans. Han blir sendt ut på et vilt eventyr rundt om i de amerikanske statene, i selskap av Annabeth (datter av Athena) og Grover (en satyr). De må finnelynbolten og levere den tilbake før sankthans, klarer de ikke det vil en tredje verdenskrig bryte ut. De har ti dager på seg, og tiden gåroverraskende fort når monstre er involvert.

3. Percy Jackson & The Sea of Monsters, Rick Riordan

The Sea of Monsters er den andre boka i serien om halvguden Percy Jackson. Det har gått et år siden Percy og vennene dro ut på jakt etter lyntyven, og det blir nok en sommer med eventyr. Dennegangen er de på jakt etter det gyldne skinn (The Golden Fleece) for å redde furutreet Thalia, som har blitt forgifta. Camp Half-Blood er under angrep, og det gyldne skinnet er det eneste som kan reddeleiren. Annabeth og Percy setter ut på et nytt eventyr, denne gangen må de redde Grover fra kyklopen Polyfemos. De har nå fått med seg en ny venn på eventyret sitt, Tyson, en ung kyklop Percy møtte påden nye skolen sin. Sammen setter de ut på jakt etter øya til Polyfemos, som ligger midt i Monsterhavet. Det blir ingen lett reise for tenåringene, og de møter på mange hindringer på veien, men de hartross alt de store gudene i ryggen hele veien.

4. Northern Lights, Philip Pullman

De fleste kjenner vel denne boka under navnet Det gylne kompasset, og også filmen med samme navn fra 2007. Dette er den første boka i His Dark Materials-trilogien. Handlingen er satt i etparallelltunivers fra vårt. Hovedpersonenen Lyra Belacqua og hennes dæmon Pantalaimon reiser til Svalbard for å befri vennen Roger, som er blitt bortført av en organisasjon som kaller seg selvMagisteriet.Denne organisasjonen utfører ondartede eksperimenter med barna de bortfører, for å lære mer om et materiale de kaller "dust". Handlingen fører dem i kontakt med Gyptians, hekser ogpanserbjørner.(Spesielt Jorek, som blir en nær venn av Lyra).

5. After Dark, Haruki Murakami

Romanen følger den 19 år gamle studenten Mari. Vi finner henne sittende på den døgnåpne dineren Denny's, og vi følger henne gjennom en natt i Tokyo. I løpet av natten møter vi ogsåstoresøsterenhennes, Eri, som ligger i en dyp, urokkelig søvn. Hun har sovet i flere måneder, og når Eri sover klarer ikke Mari annet enn å være våken.

6. The Subtle Knife, Philip Pullman

The Subtle Knife er den andre boka i serien om Lyra Belacqua. I boka reiser Will Parry, en gutt fra vår verden, umotivert inn i et annet univers, gjennom et vindu han oppdager i løse luften. Vinduetlederham til Cittàgazze, en by fullstendig forlatt av voksne mennesker. Her møter han Lyra, og de avdekker at fraværet av de voksne skyldes enorme mengder spectres (geister på norsk) som svermer ibyen. Geistene er usynlige og ufarlige for barn, men tar livet av voksne. Will, som er på jakt etter sin lenge savnede far, blir bæreren av the Subtle Knife (Den skarpeste kniven, på norsk), hvilken tillaterham åskjære seg gjennom til andre universer. Lyra og Will legger dermed ut på en eventyrlig reise med hvert sitt mål.

7. Snow Crash, Neal Stephenson

Vi følger Hiro Protagonist, en dyktig hacker, verdens beste sverdfekter, og tidligere pizzabud for Mafiaen. Han var en av de originale utviklerne av Metaverse, men solgte tidlig sin andel av aksjene ogsitter nå fattig igjen. Hiro har fått høre rykter om et nytt virus kalt "snow crash", men det er ikke som andre virus. Dette viruset påvirker deg både i Metaverse og i den ordentlige verden. Hiro går ut med tohensikter, å finne ut hva snow crash egentlig gjør, og finne en måte å stoppe det på.

8. Vest for solen, syd for grensen, Haruki Murakami

Vest for solen, syd for grensen handler om nesten-førti-år gamle Hajime. Livet har fart pent med ham, han er gift og har to nydelige barn. Han driver to fremgangsrike jazzklubber i Tokyo, og lever etbehagelig liv. En dag kommer en venninne fra barndommen tilbake inn i livet hans, og alt snus på hodet. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde som barn, men nå som hun endeliger her igjen er hun allikevel milevis unna.

9. Gutten som ville være en av gutta, Lars Saabye Christensen

Gutten som ville være en av gutta er en liten roman som handler om Otto Olsen. Moren hans vasker draktene til fotballlaget på Ullevål, og han drømmer om å en dag kunne spille fotball sammen medde store guttene. Den siste kampen før sommerferien vil Otto imponere alle gutta ved å kaste stein på dommeren. Det endte ikke så bra som han hadde håpet på, foreldrene finnet ut hva han hargjort,men han føler seg stort sett ikke skyldig. Til tross for sine knappe 180 sider er boka full av små hendelser, og også mye større hendelser som virker mer inn på livet.

10. Den trettende fortellingen, Diane Setterfield

Vi følger den unge Margaret Lea. Hun driver et antikvariat sammen med faren, og er en stor tilhenger av 1800-tallsromaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. En dag får hun et brev av VidaWinter, Englands mest elskede og berømte forfatter. Vida Winters liv har vært avskjermet, og ingen vet noe om henne som privatperson. Nå er fru Winter blitt gammel og syk, og hun vil at Margaret Leaskal skrive livshistorien hennes. Margaret drar til Vida Winters isolerte hus ute på landet, og deretter veksler romanen mellom Margaret og Vidas fortellinger.

11. High Fidelity, Nick Hornby

High Fidelity handler om Rob Fleming og hans liv som mann. Han er i midten i 30-årene, eier en musikkbutikk i London sammen med noen venner som er opptatt av topp-fem-lister og har heleleiligheten sin full av vinylplater og CD-er. Når historien hans starter, har hans kjæreste Laura forlatt ham. Dette får ham til å starte sin «40-årskrise» litt for tidlig. Han begynner å tenke på livet sitt ogoppsøker sin topp-fem av store forelskelser for å finne ut hvordan alle damene han har dumpet har hatt det i årenes løp.

12. The Girl Next Door, Elizabeth Noble

The Girl Next Door tar for seg livene til beboerne i en leilighetsbygning i New York. Hovedpersonen i boka er Eve Gallagher, og mannen hennes Ed, som nettopp har flyttet inn fra England. Ed har blittforfremmet til ny jobb i New York, og Eve følger med for å leve livet i New York. Men Eve har problemer med å finne sin plass i New York, alt og alle beveger seg for fort.

13. Lolita, Vladimir Nabokov

I Lolita utforsker vi Humbert Humbert's oppslukthet rundt Dolores Haze. Romanen begynner med at Humbert Humbert introduserer seg selv som en franskmann, og han forteller sin tragiske førstekjærlighet. Da han var 12 år gammel møtte han den like gamle Annabel på den franske rivieraen, hun døde ikke lenge etter. Humbert Humbert tilbringer store deler av sitt voksne liv besatt av dennetapte kjærligheten. På grunn av denne besattheten blir han spesielt fiksert på spesielle jenter i alderen 9 til 14 år, og han klassifiserer disse pikene som nymfetter. Etter et dårlig ekteskap og en feilendekarriere flytter Humbert til USA for å bo hos en kvinne ved navn Charlotte Haze. Humbert faller øyeblikkelig for hennes 12 år gamle datter, Dolores, som han ser som en reinkarnasjon av hans barndomselskede Annabel. Han tilbringer de neste tre ukene i forsøk på å vinne denne unge pikens kjærlighet.

Ironisk nok faller Charlotte selv for Humbert, og til tross for at han finner henne motbydelig, gifter han seg med henne for å bli Dolores sin stefar. Når Lolita (Humberts kallenavn) er på sommerleir finner Charlotte mannens hemmelige brev, hvor han skriver om hvor mye han misliker henne og hvor mye han lengter etter den unge datteren hennes. I et plutselig sinne og besvik løper Charlotte ut i veien og blir påkjørt av en bil og umiddelbart drept. Humbert Humbert blir nå imponert over sin egen flaks, og henter Lolita fra sommerleiren hun er på og tar henne med til et hotell. Etter dette reiser Humbert Humbert og Lolita sammen rundt i USA, fra hotell til hotell, og turistattraksjon til turistattraksjon. For de som vil lese mer om boka, foreslår jeg denne siden som tar kort for seg romanens forløp uten ågåinn i alt for mange detaljer og endeløse sider.

14. Hardkokt eventyrland og Verdens Ende, Haruki Murakami

Dette er en roman som bytter mellom to parallele narrativer. Oddetallskapitlene finner sted i "Hardkokt eventyrland", boken spesifiserer aldri dette navnet i teksten, kun i kapitteltitler. Fortelleren vår idisse kapitlene er en "kalkutek", et menneskelig "data processor/encryption system" som har blitt trent til å bruke sin underbevissthet som en dechiffreringsnøkkel. De jobber for systemet, i motsetningtil sine motstandere, semiotekene, som jobber for fabrikken. Forholdet mellom dem er enkelt: Systemet beskytter data, og semiotekene stjeler data. Vår forteller utfører en jobb for en mystisk forsker,som utforsker "lydfjerning". Kalkuteken vår får vite at han bare har en og en halv dag igjen av livet sitt på jorda før han forsvinner inn i verdenen han har skapt i hodet sitt.

Partallskapitlene følger en nykommer i til "Verdens Ende", en merkelig, isolert by omgitt av en mur på alle kanter. Fortelleren vår i denne delen av boken er i ferd med å gå gjennom prosessen å bligodkjent i byen. Skyggen hans har blitt kuttet av, og lever nå i "the Shadow Grounds", men det er ikke forventet at skyggen hans vil leve gjennom vinteren. Innbyggerne i byen er ikke tillatt å ha skygger,og,viser det seg, heller ikke et sinn. Fortelleren vår blir tildelt et sted å bo og jobben "drømmeleser", en jobb hvor han fjerner alle spor av "sinn" i byen. Hver kveld drar han til byens bibliotek hvor han, vedhjelp av bibliotekaren, lærer seg å lese drømmer fra hodeskallene til enhjørninger. 

Etter hvert som boka beveger seg fremover ser man likheter mellom de to verdenene, og også mellom karakterene i dem.

15. Kong Ødipus, Sofokles 

Myten om Ødipus forteller om kong Laïos av Teben, som blir forkynt av Oraklet i Delfi at hans egen sønn vil drepe ham og gifte seg med hans kone, sin egen mor, Iokaste. Da dronning Iokaste føder ensønn, blir han få dager senere satt ut på fjellet med gjennomstukne og sammenbundne ankler. Den lille gutten, Ødipus, ble funnet av en gjeter og tatt med til det barnløse kongeparet i Korint. Somvoksen får Ødipus høre spådommen, og prøver å unngå sin egen skjebne. Tragedien som vi kjenner den fra Sophokles begynner flere år etter at Ødipus løser sfinksens gåte og gifter seg med Iokaste.Teben herjes av pest, og kong Ødipus sender ut bud til Delfi for å finne en løsning på dette problemet. Budet kommer tilbake med beskjed om at de må finne den tidligere kong Laïos' morder og straffevedkommende. 

16. Lysistrata, Aristofanes

I Lysistrata møter vi en komisk fortelling om en kvinnes usedvanlige misjon for å få en slutt på Peloponneskrigen. Denne krigen var samtidig med Aristofanes da han skrev sin komedie. KvinnenLysistrata overtaler andre greske kvinner til å nekte sine menn seksuell omgang ved å gå til «sexstreik» for å tvinge mennene i Athen og Sparta til forhandlingsbordet og sørge for fred. Denne strategiensørget derimot for å oppflamme en strid mellom kjønnene. Kvinnene i skuespillet er overraskende frempå, og det kunne like gjerne vært skrevet i dag som for 2400 år siden.

17. Madame Bovary, Gustave Flaubert

Madame Bovary er en av de første moderne romanene, slik vi kjenner dem i dag. Hovedpersonen Emma Bovary er datter av en rik bonde, og gift med legen Charles Bovary som har praksis i landsbyenYonville utenfor Rouen. Emma opplever at tilværelsen som legefrue i provinsen ikke svarer til hennes drømmer og ambisjoner, hun har «lest så mange romaner at hun ikke klarer å føle seg hjemme ivirkeligheten». Av kjedsomhet og lengsel etter noe annet ledes hun inn i to utroskapsforhold. Ingen av hennes to elskere står egentlig i forhold til drømmene hun har; «i sin første elsker ser hun engammeldags kavaler og gentleman, mens han egentlig er en libertiner som brutalt utnytter og dumper henne. Hennes andre elsker er en forsiktig jurist, som i Emmas fantasi blir en 'poet'.»

Hun oppmuntrer ektemannen til ambisiøse operasjoner som mislykkes, hun lever over evne økonomisk, tar opp gjeld og til slutt lar hun seg «drive med strømmen mot den fullstendigeselvdestruksjon». Dette var en seig bok å komme seg gjennom, med store avsnitt som beskriver Emmas stue eller hennes drømmerier, men det er absolutt en god bok om du er villig!

18. Hamlet, William Shakespeare

Skuespillet er satt til Danmark og forteller historien om hvorledes prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark, og deretter erobret tronen og ektet Hamlets mor. Skuespillet skildrer på livlig vis den ekte og falske galskaps forløp ? fra overveldende grådighet til buldrende raseri ? og utforsker temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon. (kilde)

19. Gengangere, Henrik Ibsen

Gengangere er et kjent drama skrevet av Henrik Ibsen. Handlingen er satt til en landeiendom ved en stor fjord i det vestlige Norge. Helene Alving er i ferd med å dedikere et asyl hun har bygget i minneav hennes døde ektemann, kaptein Alving. Hun avslører for pastoren i byen, pastor Manders, at hun har lagt skjul på det vonde i ekteskapet sitt, og at asylet er bygget med ektemannens penger for atsønnen deres Osvald ikke skal arve noe av ham. Hun vil at alt han arver skal komme fra henne selv. Pastor Manders har tidligere gitt fru Alving råd om å vende tilbake til mannen sin, til tross for hansutroskap og flørting, og hun fulgte rådet hans i håp om at kjærligheten hennes til ham ville forbedre ham. Uheldigvis for fruen fortsatte mannens flørting og utroskap fram til hans død, og fru Alving varikke i stand til å forlate ham i frykt for å bli stengt ute av samfunnet. I løpet av skuespillet får fruen vite at sønnen hennes (som hun hadde sendt bort så han ikke skulle ødelegges av farens influens) liderav arvet syfilis, og enda verre at han har forelsket seg i Regina Engstrand. Hun er fru Alvings stuepike, som blir avslørt som det uekte barnet til kaptein Alving, og derfor også Osvalds egen halvsøster.Stykket avsluttes med at fru Alving må bestemme seg for om hun vil hjelpe Osvald med å dø, som han selv vil, eller ikke. Hva hun ender opp med å gjøre blir aldri fortalt, men man kan trekkekonklusjoner.

20. Fedra, Jean Racine

Fedra er en mer moderne tragedie, skrevet av Jean Racine i 1677. Legenden om Fedra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønn Hippolytos, som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun varblitt voldtatt av stesønnen, og Thesevs forbannet sønnen som ble drept ved guddommelig inngripen. Deretter tok Fedra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.

Hos Racine er rammene ved legenden beholdt, men han har endret på noen deler av historien. Man møter to konflikter i tragedien, den første er den at Fedra har forelsket seg i sin stesønn, Hippolytos,som ikke vil ha henne. Han er selv forelsket i Aricia som han har et forbud mot å treffe, hun er datter at Thesevs' fiende. Den andre konflikten vi møter er arvingen til tronen, hvem er den rettmessigearvingen? Er det Fedras sønn eller er det Hippolytos? Det kommer en beskjed til riket om at kongens skip har forlist, og at han er død. Dette skaper en tilspissing i begge konfliktene. Når Fedra får høredette erklærer hun sin kjærlighet for Hippolytos, og Hippolytos erklærer sin kjærlighet for Aricia. Fedras sønn blir valgt som den neste kongen, men Fedra prøver å vinne Hippolytos' hjerte ved å gi hamtronen. Kort tid etter kommer det beskjed om at Thesevs er i live, og de er nå begge skyldige i å ha brutt kongens ønsker. Tragedien ender opp med å ta både Fedra og Hippolytos' liv.

Dantes Guddommelige komedie

Har dere hørt om Dantes Guddommelige komedie (La Divina Commedia)? Jeg er den typen person som tenker at om jeg har hørt om den, har vel alle det, men det er jo ikke sikkert. Dante Alighieri var en florentiner som levde på sent 1200-tall og tidlig 1300-tall. Han levde store deler av livet sitt i eksil, men omtalte seg selv som "florentiner av fødsel, men ikke av levesett".

Den guddommlige komedie ble skrevet av Dante mellom 1308 og hans død i 1321. Det regnes som et av de mest betydningsfulle verkene i verdenslitteraturen, og etter å ha lest noen utdrag kan jeg jo skjønne hvorfor. Komedien er delt inn i tre deler: Inferno (Helvete),  Purgatorio (Skjærsilden) og Paradiso (Paradiset). Hvis man skal gå inn på det tekniske ved romanen er det lagt stor vekt på at alt skal være perfekt. Dante var veldig nøyaktig, og ingen deler av boka faller på tilfeldighet. Tallet tre spiller en stor rolle i verket. Det er tre deler, delt inn i 33 sanger hver, pluss den første sangen som skjer på jorden. Diktet består av strofer på tre vers, og alt dette representerer treenigheten for Dante. Det er et diktverk preget veldig sterkt av kristendommen, og det handler i bunn og grunn om Guds kjærlighet og hvordan man kan få den.

Den guddommelige komedie handler om Dante og Vergils reise gjennom underverdenen, og veien videre opp gjennom skjærsilden og helt til paradiset. Diktet begynner natten før langfredag år 1300, "i midten av vår reise gjennom livet". Da er Dante (hovedpersonen) 35 år gammel, og halvveis gjennom livet sitt. Han møter Vergil som er blitt sendt av Beatrice, Dantes ungdomselskede, for å føre ham frem til paradis. I helvete finnes det ni sirkler, hver av dem til en synd, og hver straff har sin poetiske rettferdighet. I den femte sangen av Inferno befinner Dante og Vergil seg i den andre ringen av helvete, hvor de begjærlige og vellystige straffes. Parene er fanget i en evig virvelvind, dømt til å være evig feide rundt gjennom luften, slik som de lot seg feies med av sine lidenskaper. 

Dantes reise fortsetter gjennom skjærsilden og paradiset, hvor han møter et mangfold av mennesker, både fra hans egen samtid og kjente karakterer fra historien. I skjærsilden møter Dante og Vergil Cato. Jeg vet ikke om noen av dere lesere er kjent med den historiske figuren Cato, men det er altså snakk om Cato den yngre. Han var en romersk politiker og senator ved slutten av den romerske republikk. Skjærsilden består av syv platåer eller terrasser, et platå for hver dødssynd. Hver synd har en straff som renser sjelen på en passende måte. Glupskhet, eller fråtseri, blir straffet ved å avstså fra både mat og drikke. 

I paradiset forlater Vergil Dante, og Beatrice tar over som Dantes leder. Beatrice leder Dante gjennom paradisets ni sfærer: Månen, Merkur, Venus, Solen, Mars, Jupiter, Saturn, Fiksstjernene og  Primum Mobile. I sistnevnte sfære befinner englene seg, og her opplever Dante et symbolsk syn i form av Gud som et lyspunkt omgitt av ni konsentriske, lysende sirkler. En av de mest kjente illustrasjonene av dette bildet kommer fra Gustave Doré.



Den guddommelige komedie var absolutt et interessant verk å lese. Når jeg en dag får mer tid skulle jeg gjerne ha lest meg gjennom alle hundre sangene. Det er absolutt ikke en lett bok å lese, det er til tider tungt og vanskelig å skjønne alt som blir sagt, spesielt når man i perioder må slå opp annethvert danske ord. 

Om dere har tid, og lyst burde dere absolutt sette dere ned med den! Og fordelen med at boka er delt inn i tre deler, som igjen er delt inn i sanger, er at det gjør det mye lettere å lese boka i biter. Man må ikke lese alt på en gang. Jeg føler at Dantes Guddommelige komedie fortjener at man bruker god tid på å lese hver canto (sang), og at man virkelig nyter verket. Dante Alighieri skrev det for at det skulle være perfekt, og da må man virkelig ta seg tid til å se denne perfeksjonen selv. 

 

Nå er det lenge siden jeg har klart å legge ut noe om det jeg har lest i det siste. Endelig klarte jeg å få lagt ut dette innlegget om Dantes Guddommelige komedie, som jeg leste for en måneds tid siden. Av en eller annen grunn har jeg ikke klart å skrive noe om noen av bøkene og skuespillene jeg har lest i det siste. I forbindelse med studiet mitt har jeg lest kjempemange bra bøker, og jeg har gledet meg til å kunne fortelle dere om dem! Jeg skal gjøre så godt jeg kan med å komme med flere innlegg fremover, skrivelysten er litt tilbake etter flere måneder på latsiden. 

Jeg skal skrive så godt jeg kan, og håpe at jeg ikke slakter bøkene helt! Selv om det skal litt til, med klassikere som de jeg har lest i det siste. Det skal godt gjøres å sverte Fausts gode navn!

Å finne leselysten

Hola!

De siste ukene har vært utrolig hektiske, mye planlegging, turer i inn og utland og mye som skal fikses. Når livet er hektisk og du knapt har tid til å ta en pust i bakken, kan det være vanskelig å finne lesegleden. Når man ellers ville ligget på senga og lest litt så sovner man bare med en gang hodet treffer puten. Når man ellers ville lest på transport klarer man ikke konsentrere seg lenge nok til å lese mer enn en setning før man skal av. Eller når man endelig klarer å finne tid til å lese, så finner man ikke tid til å blogge om det man har lest.

Sist helg begynte jeg å finne tilbake leselysten. Da tok jeg og faren min oss en tur til hytta vår på sørlandet, uten TV og uten nett. Men selv uten særlig forstyrrelser slet jeg med å kose meg skikkelig med boken.



Her er den originale lesestillingen min om jeg ikke er på trikken. Vanligvis har jeg to puter da. Kanskje det er der hemmeligheten ligger.



Tenkte at siden jeg manglet en pute så kanskje jeg like så godt bare skulle snu meg. Funket ikke særlig det heller. Blir så sliten i beina av å ligge på magen.



Prøvde istedenfor bare å sette meg opp. Funket ikke noe greit det heller, jeg har så dårlig holdning. Legg forresten merke til hvordan sokkene mine forsvinner sporadisk gjennom dette innlegget.



Kanskje jeg rett og slett skulle prøve meg på litt artigere lesestillinger, for å gjøre leseopplevelsen litt morsommere?

Kanskje man leser best på mobil/nettbrett/iPad? Nå eier ikke jeg smarttelefon, iPad eller lesebrett så jeg måtte illustrere med min gode gamle Sony Ericsson.

Eller kanskje jeg bare trenger med blod til hodet.

 

Jeg kan egentlig røpe at ingen av de stillingene var særlig komfortable. Men jeg satte noen gensere på toppen av hodeputa mi og begynte å lese da. Men jeg kan egentlig ærlig si at mesteparten av lesingen ble gjort på bilturen på vei hjem til Oslo (jeg kan også meddele at jeg leste ut boken og det kommer blogginnlegg om den snart). Noen ganger er det bare å legge boken på hylla (heh, bokhylla) og ta seg tid til alt annet som opptar hverdagen din. Andre ganger kan det være greit å innse at dog du kanskje er stresset og har mye å gjøre, så er det ikke mye du får gjort i visse situasjoner. På bilturen hjem tenkte jeg på alt det jeg måtte fikse når jeg kom hjem, og hvordan jeg knapt hadde tid til å legge fra meg sakene mine før jeg måtte ut igjen. Men fem timer med slik tankegang kommer du ikke langt med. Når du er fanget i en bil i såpass mange timer så er det ikke annet å gjøre enn å bare legge alt fra seg og slappe av med en bok.

Siden jeg kom hjem fra sørlandet har jeg vært mye frem og tilbake til byen. Da er også boken med. Det tar bare 15-20 minutter fra huset mitt og ned til sentrum, men om man klarer å holde fokuset kan man få lest ganske mange sider på den tiden. Jeg tror kanskje det beste tipset jeg kan gi for å finne tilbake leselysten er å bare godta at den ikke alltid kommer til å være der. Å godta at noen ganger føler man seg ikke inspirert til å lese, og det er helt greit. Noen ganger er det også greit å bare gi opp på den boken man først prøvde seg på, og heller komme tilbake til den senere. Om jeg først leser en god bok blir jeg ofte mye mer inspirert til å lese andre. Litt dominoeffekt.

Om du leser best på sengen så kanskje du vil tenne et lys, høre på litt rolig musikk (anbefaler Ludovico Einaudi, spesielt albumet Una Mattina, jeg har sovnet til det albumet hver kveld i over tre år) og kanskje ta på deg en ekstra myk pysj og en ekstra stor genser. Kanskje du skal slå på stortromma og lage litt kakao i samme slengen. Sesongen er jo her.

Om du leser best på trikken (slik jeg gjør), kanskje du skal ta med bøker med mindre kapitler, slik at du ikke føler det stresset når du leser fordi du mååå bli ferdig med kapittelet før holdeplassen din.

Om du ikke har noen preferanse, men har lyst til å bli litt gladere i å lese, se litt på hva du har lest tidligere. Hva var det du likte, og hva var det du ikke likte? Om du sliter med leseglede så hold deg kanskje unna de bøkene du syns var vanskelig en periode. Det er heller ingen skam å lese barnebøker, bare for å ha noe å lese. Det er ingen skam å gi opp på en bok, noen av favorittbøkene mine er bøker jeg først måtte gi opp på og komme tilbake tid flere år senere. Men det gjorde susen, jeg klarte å sette pris på dem på en måte jeg ikke klarte på det tidspunktet i livet mitt. Ikke les for å skryte om hva du har lest og hvor mye du har lest, les for å kose deg. Les for å forsvinne inn i en annen verden i noen minutter(/timer). Les fordi du har lyst, og fordi det gjør det godt. Uansett om det er skjønnlitteratur eller sakprosa, om det er langt eller kort, og uansett målgruppe. Du kommer ikke alltid til å være gira på å lese, og det er helt OK. Bøkene forsvinner ikke med det første.

Ta den tiden du trenger, og kos deg!

The Book Thief - Markus Zusak

Denne boken har vært på bokhylla mi i mange år uten at jeg har kommet meg noen vei med den. Jeg husker jeg prøvde å lese den for flere år siden, men jeg klarte ikke helt å følge med. Etter å ha lest Battle Royale sist uke så tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på flere større bøker, og da tenkte jeg skulle prøve meg på denne igjen. Jeg merket med en gang at jeg kanskje hadde vært litt for ung for boken sist jeg prøvde å lese den, og ikke helt klarte å sette pris på den da (som Perfume).

Gjennom første halvdel av boken var jeg litt usikker på om jeg syns boken var OK eller fantastisk, til å begynne med skjønte jeg veldig godt hvorfor alle elsket den men jeg var ikke sikker på om jeg helt følte det samme. Det var en veldig todelt følelse. Men jeg kan love dere at ved siste halvdel så var jeg helt fortapt. Jeg elsket den.



Boken er skrevet fra dødens synspunkt, og handler om en ung jente med navn Liesels under andre verdenskrig. Han forteller om hennes historie, inkludert de møtene han har hatt med henne. Han forteller om livet hennes i fosterfamilie, om å vokse opp, en jøde med navn Max, medgang og motgang. Etter hennes lillebror dør på vei til fosterforeldrene stjeler Liesel en bok fra de som begraver broren hennes. Med hjelp av denne lærer hun seg etterhvert å lese, og begynner å stjele flere bøker.

Boken er bygd opp på en interessant og fantastisk måte. Helt ulikt noe annet jeg har lest. Først tenkte jeg den prøvde litt for hardt, men når man kommer inn i det blir det fantastisk. Måten den er bygget opp på, de ekstra tingene døden forteller om, det legger virkelig noe ekstra til boken. Du får et større perspektiv enn du hadde fått om du bare skulle høre historien fra Liesel sitt synspunkt. Du får høre hvordan døden henter de som blir drept under andre verdenskrig, de som er redde under bombingene og de som ikke vet hva som venter dem. Men døden vet. Han vet alt hva som venter dem og hvilken sjebne de er dømt til, og det hjemsøker ham.

Han følger Liesel gjennom det store og det lille, fra hun først stjeler sin første bok og til alt rundt henne virker tomt. Og så enda litt lenger.

 

Boken er helt unik, og kommer til å sitte igjen med meg i lang tid fremover. Måten den er skrevet på er litt hit or miss, og først tenkte jeg forfatteren kanskje prøvde litt for hardt, men når man kommer inn i det skjønner man akkurat hvorfor den er bygd opp slik den er og det gir perfekt mening. Boken har blitt en av mine favoritter, uten tvil. Den vekker tanker og følelser, og er virkelig rørende. Ville virkelig anbefalet denne boken videre til alle, et sant mesterverk!

Den trettende fortellingen av Diane Setterfield

Caroline skriver om bøker som var overraskende gode, jeg skriver om en bok som var så forferdelig dårlig. Den trettende fortellingen er Diane Setterfields debutroman fra 2006. Gjennom hele lesingen av denne boka hadde jeg et veldig delt forhold til den. De fleste sidene av boka føltes for meg som kiosklitteratur, og jeg er ingen stor fan av kiosklitteratur.

Jeg fant at denne anmeldelsen var ganske treffende. Jeg kan ikke si noe på sammenligningene med Jane Eyre og Stormfulle høyder, fordi jeg aldri har rukket å lese dem selv. Språket i romanen var tamt, og handlingen ikke alltid veldig troverdig. Vi følger den unge Margaret Lea. Hun driver et antikvariat sammen med faren, og er en stor tilhenger av 1800-tallsromaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. En dag får hun et brev av Vida Winter, Englands mest elskede og berømte forfatter. Vida Winters liv har vært avskjermet, og ingen vet noe om henne som privatperson. Nå er fru Winter blitt gammel og syk, og hun vil at Margaret Lea skal skrive livshistorien hennes. Margaret drar til Vida Winters isolerte hus ute på landet, og deretter veksler romanen mellom Margaret og Vidas fortellinger.

Jeg hadde vanskelig for å tro at en verdenskjent forfatter helt ut av det blå vil kontakte en ung, ukjent kvinne for å få vedkommende til å skrive biografen sin. Det blir sagt at fru Winter leste et essay Margaret hadde publisert, og dermed fant en interesse ved henne. Det blir alt for tynt! En så privat kvinne som hun blir framstilt som ville da ikke la en helt fremmed få høre det hun aldri har villet fortelle tidligere. Og Vida Winters egen fortelling er alt for obskur og urealistisk. Jeg er helt for at man skal kunne bruke fantasien når man skriver, men på samme tid må det være noe troverdig ved historien. Og jeg fant det absolutt ikke så lett å tro på noe av det boka prøvde å fortelle meg. 

Det har gått noen måneder siden jeg leste boka nå, og fortellingen sitter vagt. Jeg har hatt denne anmeldelsen liggende som et utkast helt siden jeg var ferdig med boka i mai, og jeg synes det er utrolig vanskelig å finne ut hva jeg kan si om boka. Det er ikke mye bra ved den, og jeg ville ikke anbefalt den videre. I tillegg til å ikke være veldig troverdig eller godt skrevet, er boka på over 400 sider. Det er absolutt ikke verdt det.

 

Battle Royale - Koushun Takami

Battle Royale av Koushun Takami handler om en skoleklasse med 42 elever som blir sendt til en øy for å drepe hverandre.

Jeg fant ut om denne boken etter jeg hadde lest Hunger Games og alle og enhver sammenlignet den med Battle Royale. Jeg bestemte meg da for å sjekke boken ut, og var så heldig at jeg fikk låne den av en god venn for ikke så lenge siden. Det er klare likheter mellom de to bøkene, og konseptet er så og si det sammeOm . Det jeg liker bedre med Battle Royale enn med Hunger Games er det faktum at i Battle Royale så kjenner alle hverandre. Alle har menigher om klassekameratene sine, eller forhold med dem. De har kjent hverandre over lenger tid og det gjør det mye mer spennende i min mening. I Hunger Games vet du at alle kommer til å prøve å drepe hverandre, mens i denne boken er det veldig usikkert hvem som er med på leken og hvem som ikke er det. Man vet ikke hvem av klassekameratene det er som ikke har noe imot å drepe de andre, og hvem som har lyst til å stå sammen.

Det er en klasse på 42 elever med 21 gutter og 21 jenter som tror de skal på klassetur, men blir bedøvet og våkner på en forlatt øy og blir fortalt at de må drepe hverandre. De har alle halsbånd, slik at de som styrer det kan vite akkurat hvor det er elever, høre hva de sier og passe på at de ikke flykter. Om noen prøver å fjerne halsbåndet med kraft kommer det til å eskplodere. Noe annet som får dem til å eksplodere er å være i forbudte soner. Hver elev får et kart over øya, og kartet er delt inn i forskjellige soner. Hver dag kommer nye forbudte soner. Det hjelper heller ikke å gå sammen i en stor gruppe og bare vente det ut, for om ingen dør innen 24 timer kommer alle halsbåndene til å eksplodere og ingen vinner. Vinneren av spillet er den siste eleven som står igjen levende, og de vil motta pensjon fra staten som de kan leve på. De blir også plassert i en annen by og en annen skole etter de har vunnet.

Jeg ble først litt skremt av konseptet, ettersom det er så utrolig mange å holde styr på (dobbelt så mange som i Hunger Games). Det står en liste helt foran i boken med alle navnene til elevene, og du har en side for gutter og en side for jenter. For å kunne holde styr på alt skrev jeg opp de to listene på et ark slik at jeg kunne stryke de ut når de døde (jeg vet det høres ille ut). Dette gjorde det utrolig mye enklere for meg, og jeg tror jeg hadde slitt veldig om jeg ikke hadde gjort dette. Mot slutten av boken fikk jeg litt panikk over at jeg ikke hadde tegnet opp kartet og krysset ut sonene som ble forbudt, men fant fort ut at det var ikke så viktig som jeg trodde det kom til å bli (altså, sonene er viktig, men jeg trodde noe sinnsykt skulle skje som aldri skjedde).  Men om du skal lese denne boken (som jeg absolutt anbefaler) så kan det være en ide å gjøre slik jeg gjorde med navnene. Og om du har superlyst så kan du tegne opp kartet for å holde deg enda mer informert, men jeg syns ikke det tok noe ut av boken at jeg ikke gjorde det.

(har ikke bilde av listen jeg skrev selv, for der inneholder det spoilere)

Til tross for at det var mye å holde styr på syns jeg boken var utrolig bra og med listen min slet jeg ikke med å holde oversikt! (vel, det var noen ganger jeg måtte skumlese gjennom en gang til for å vite akkurat hvem det var som døde, men det var sjeldent) Boken var også utrolig spennende og det var vanskelig å legge den fra seg. Jeg sa til søstra mi "jeg vil gjerne ha lest 400 sider innen i morgen" (boken er på litt over 600), slik at jeg kunne levere den tilbake før mennesker reiser til det store utlandt, og det var ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg leser ganske fort, men jeg blir lett distrahert eller sliter med å finne tid og bruker som regel en uke på å lese en bok på ca 300 sider, men med denne leste jeg mer enn det på under en dag. Den holder deg interessert og underholdt helt til siste side, og sparer ikke på noe. Der jeg følte Hunger Games var en enklere bok, og fungerte litt mer som en "buffer" mellom andre bøker, så var dette en bok jeg kunne tenke meg å lese igjen og igjen og igjen. Den var rett og slett bare utrolig spennende, og gikk mye dypere inn i karakterene. Man får heller ikke alt fra et synspunkt, men du følger forskjellige elever gjennom boken og fikk se ting fra andre vinkler og du fikk lære mer om hver enkelt. Du fikk være med i tankene til forskjellige elever, du kunne se hvem som var mer voksne og hvem som var mer barnslige og du fikk se hva som motiverte hver enkelt.

Om du er ute etter en bra bok å lese denne sommeren så ville jeg uten tvil anbefalt denne! Den er utrolig rask å lese (ikke la størrelsen skremme deg, kjenner mange som har lest boken på få dager) og virkelig spennende. Definitivt en av mine favorittbøker!

The Kindest Thing - Cath Staincliffe

The Kindest Thing av Cath Staincliffe handler om en kvinne med navn Deborah, som hjelper sin dødssyke ektemann med å ta selvmord.



Deborah sin mann Neil får vite at han ikke har lenge igjen å leve, og at frem til han dør kommer han sakte men sikkert til å miste evnen til å bevege seg. Når han får denne beskjeden spør han Deborah om hun kan hjelpe han med å dø når han selv vil. I boken møter vi paret akkurat idet hun har drept Neil, og selve historien tar av når man får vite at datteren hennes, Sophie, har anmeldt henne til politiet for mord.

I boken får man bli på Deborah sin reise i løpet av rettsaken, og paret sin historie på vei til avgjørelsen. Man får se livet til Deborah før mannen hennes ble syk, hvordan familien fungerte sammen og hvordan de oppfører seg etter det kommer frem at hun drepte ektemannen sin. Boken prøver ikke nødvendigvis å svare på spørsmålet om hvorvidt det er riktig eller ikke å assistere et selvmord, men prøver heller på å fremme noen av spørsmålene rundt temaet. Når ektemannen får diagnosen motonevronsykdom er han redd for å dø tappet for alt liv og "død" mentalt mens kroppen hans bare såvidt henger fast i livet. At Deborah har gått med på å ta ektemannens liv på egne premisser vet vi fra starten, det er det ikke spørsmål om. Spørsmålet er om hvorvidt hun skal straffes for det. Skal hun lyve i retten for å komme seg unna? Skal hun ta straffen med hodet høyt? Skammer hun seg eller står hun for det hun gjorde? Og hvor rettferdig er det av ektemannen å be henne om å gjøre det?

Jeg syns boken var interessant, og den taklet mange av de vanskelige temaene bra. Det var noen ting den godt kunne gått lenger inn på, men jeg skjønner forfatterens ønske om å holde seg på overflaten til visse tider. Jeg leste boken fort og slukte den side for side. Man får lære hvem Deborah er litt etter litt, og det kommer mer og mer frem av henne jo lenger ut i boken du kommer. Jo mer du leser jo mer får du høre om hennes fortid, om hva som henger over henne i skyggen av drapet.

Med denne boken er det kun to negative ting jeg har å trekke frem (vel, egentlig 1 1/2). Det første er mengden sexscener. Nå for å være helt ærlig så er det ikke så mange i teorien, men de kommer brått og litt tilfeldig. Sex er en stor del av de fleste forhold og det er helt greit å nevne det i bøkene du skriver, spesielt når du skriver om forelske og ekteskap, men i denne boken ble plasseringen bare litt klein. Dette er bare en liten klage, og kan lett overses.

Neste ting som plager meg litt er hvordan ektemannen Neil er framstilt. Han er litt 2D i en bok som virkelig krever at han har en sterk personlighet som skinner gjennom. Dette handler ikke bare om Deborah og hennes valg, men også om Neil og hvordan han overtalte Deborah og hvordan deres forhold er. Man blir kjent med Deborah gradvis, mens Neil nevnes bare når han må, og måten han fremstilles gjør han ikke særlig mange tjenester. Han kunne hatt mye mer dimensjon, du kunne "sett" han være syk på en helt annen måte, men istedenfor virker det mer ut som han er trøtt enn syk når han ber om å dø.

Igjen, dette er noe som kanskje ikke merkes av alle som leser boken, så ikke la det skremme deg vekk fra å lese den! Jeg trivdes godt med boken og det var en veldig grei bok å lese. Temaet er interessant, det samme med måten Cath Staincliffe har valgt å fremstille det og skrive om det. Du får bli med på en reise gjennom Deborah sitt liv, med opp og nedturer. Du får høre om familien hennes, kjærligheten hun har for de i livet sitt og om de prøvelsene hun står (og har stått) fremfor.

Tomorrow - Graham Swift

Denne uka her har jeg lest Tomorrow av Graham Swift, en bok om en familie på fire som skal få hele livet sitt snudd på hodet.



I boken møter vi Paula som gruer seg for morgendagen og sitter i sengen sin og tenker på hvordan barna vil reagere. Hele boken er Paulas tanker, skrevet som en fortelling til barna sine. Hun snakker til dem og forklarer hva som skjer og hva de kommer til å få vite. På en måte har denne måten å skrive boken på gjort det hele litt vanskeligere for Swift. Det er mye unødvendig som nevnes bare for å fylle sidene og for å lage en historie, det er mye du egentlig ikke trenger å vite som resulterer i et antiklimaks. Hemmeligheten Paula og mannen sitter på er stor, men i boken kommer det også frem andre hemmeligheter som også er ganske betydelige i størrelse som blir nevnt i farten og så børstet under teppet fordi det ikke er "hovedhemmeligheten". Dette gjør at leseren kanskje forventer en større avsløring og en større hemmelighet.

Du må halvveis inn i boken før det i det hele tatt blir hintet til hva hemmeligheten er, og hintene er såpass store at du egentlig skjønner hele greia ganske fort med en gang. Og da ender de hemmelighetene som er satt på siden med å bli større. I boken får du et innblikk i Paula sitt liv, familien hennes og feilene hun har gjort. Den er lettlest, og krever ikke særlig mye av deg som leser i det hele tatt. Det eneste den krever er at du er tålmodig. Om du skal nyte denne boken bør du innstille deg på at det heller bare skal være en bok du kan kose deg litt med, istedenfor at det skal være en bok som suger deg inn i verdenen sin og former deg som person etter du har lukket boken. Du må kunne tåle at boken ikke har noe stort klimaks, og at alt virker å være litt dratt ut for å få opp sidetallene.

Når det er sagt er det ikke en bok jeg mislikte å lese, den var helt grei. Den er lettlest og det tar ikke lange tiden før du er ferdig med den. Det er ikke sånn at du sitter og sliter deg gjennom sidene for å bli ferdig, men den er ikke en bok som får deg klistret til godstolen for å finne ut hva det er Paula skjuler. Det er nok ikke en bok jeg ville anbefalt videre (hallo, bøker koster jo penger!), men om den sitter i bokhylla di så er det ikke vits å kaste den heller. Den er rett og slett helt OK, den er ikke i overkant dårlig, men den er ikke en bok jeg trenger i livet mitt. Var en grei bok å lese da jeg reiste forrige uke, og holdt meg underholdt på flyet. Utenom det gjorde den ikke mye verken fra eller til.

The Girl Next Door av Elizabeth Noble

Lett litteratur rettet mot jenter/kvinner (såkalt chicklit) er som oftest, for meg, en stor klisjé. The Girl Next Door er en bok jeg aldri ville funnet på å lese selv. Den var en julegave, en gang for mange år siden, og har stått urørt i bokhylla siden den gang. På fredag bestemte jeg meg for at jeg bare skulle bite tenna sammen og lese den.

 

http://bokelskere.s3.amazonaws.com/c345b96ab321dee2055878560e5f9f7a5bc459bdebf8dc35cf50dd73.jpeg

 

The Girl Next Door tar for seg livene til beboerne i en leilighetsbygning i New York. Hovedpersonen i boka er Eve Gallagher, og mannen hennes Ed, som nettopp har flyttet inn fra England. Ed har blitt forfremmet til ny jobb i New York, og Eve følger med for å leve livet i New York. Men Eve har problemer med å finne sin plass i New York, alt og alle beveger seg for fort. Blandt naboene deres finner vi den vakre Rachael og mannen hennes David, og barna deres Jacob, Noah og Mia. De lever det perfekte liv, virker det som for alle på utsiden. På den andre siden av gangen bor Kim, med datteren Avery og mannen Jason. Kim er en overbeskyttende mor, som etter datterens fødsel aldri har vært den samme som før. Hun kan aldri forlate datteren til å gjøre noe som helst, og hun har for lengst trukket seg vekk fra mannen sin. Vi møter Emily, den vakre triatleten, Jackson (Trip for venner), rikmannssønnen, Charlotte, den stille bibliotekaren som drømmer seg bort i de romantiske romanene sine og Madison, alle menns våte drøm. Viktigst av alle er kanskje Violet, den eldre kvinnen som bor i bygningen. Hun blir den ene vennen Eve klarer å få i løpet av månedene sine i New York, og de andre naboene omtaler henne som eksentrisk, mystisk og hemmelighetsfull. Og hun sitter med et helt liv ingen av de andre kunne tenkt seg.

 

Disse menneskene lever livene sine på Manhattan, med de gode jobbene sine og de perfekte livene sine. Men på undersiden av det hele finner vi noe helt annet. Men gjør man egentlig det? Boka har alle de a-typiske elementene man forventer å finne i en bok som denne. Det er kjærlighet, det er drama, det er ensomhet, det er store drømmer og det er virkelighet. Men det hele var ikke nok for meg. Jeg hadde vanskelig for å tro på alt boka skrev om. Jeg klarte liksom ikke å tro på karakterene. Det hjalp heller ikke at det var en del trykkfeil og dårlig språk i boka. Det gjorde flyten litt vanskelig for meg.

 

Gjennom boka hopper vi fra person til person, fra måned til måned. Hvert kapittel gikk under et navn, og da tenker jeg at det ville være logisk å holde seg til denne ene personens tanker. Forfatteren syntes visst ikke det, man får et øyeblikk høre om hvor vondt Eve har det når Ed er på jobb til seint på kveld, og det neste får vi lese Violets tanker. Det gjorde det litt vanskelig å vite hvem det var som mente hva. Når jeg leser en bok trenger jeg at den følger et visst system.

 

Alt i alt var det ingen dårlig bok, men det var heller ingen god bok. Det var en enkel bok. Den prøvde å ta for seg større temaer, og klarte det til en viss grad, men det var mye som ble stående urørt og usvart.

Be Awesome - Hadley Freeman

Er det en ting i verden jeg elsker, så er det feminisme. Feminisme er uten tvil en av de beste tingene jeg vet om, og når jeg vil kose meg så leser jeg gjerne en bok om temaet. Jeg var i England for en uke siden, og der plukket jeg opp Be Awesome av Hadley Freeman. Den er en feministbok som handler om kvinners rolle i media, hvordan være grei mot seg selv og hvordan å generelt være et bra menneske.



Har lest noen anmeldelser hvor de mener temaet er litt tynt, fordi det ikke omhandler politikk men for det meste bare media og kroppsideal osv. Nå, om man først skal si at Be Awesome er tynt fordi det ikke nevner så mye politikk, så kan man veldig lett si det samme om How To Be A Woman av Caitlin Moran. Det er problematiske ting med begge bøkene, men temaet er såpass viktig at jeg som regel klarer å se forbi det. Jeg har ikke støtt på noe som får meg til å hyle av sinne enda.

Når jeg først har nevnt How To Be A Woman så skal det nevnes at dog det er likheter, er de ikke like. En amazonanmeldelse oppsummerte dette egentlig ganske perfekt, så jeg tar meg friheten til å sitere den her:

"I get the feeling this book will probably marketed alongside How To Be a Woman which is a shame, as they're not alike at all. The Caitlin Moran book was pretty much "how to be Caitlin Moran", the Hadley Freeman book is a much wider look at the flawed portrayal of adult women in films, TV and other media and the unfounded expectations it places on women."

Som sagt skraper Be Awesome ganske lett bort i politikken, men jeg kan på en måte tilgi det, fordi det er ikke nødvendigvis ment som en feministbok. Kanskje mer en bok om å være et bra menneske, rettet mot kvinner. Undertittelen er "modern life for modern ladies", og handler om hvordan du kan være en "grei" vegetarianer, hvordan du skal trøste en singel venn uten å få dem til å føle seg verre, hvilke bøker som fremmer sterke kvinner, hvilke filmer som gjør det (og motsatt) osv. I tillegg til å snakke om hvordan motebransjen fungerer (dog ikke utdypet, man holdes i stor grad på overflaten), hvordan det faktum at det er noe feil med kroppen din gjør at det ikke er noe feil og hvorfor man ikke skal skylde anoreksi på Kate Moss.

Alt i alt er jeg faktisk veldig fornøyd med boken, den hadde noen mangler, men det tror jeg de fleste bøker om dette temaet her. Det mange viktige poeng som blir dratt frem i boken, og Freeman skriver morsomt og lett. Den er utrolig lettlest og krever ikke mye av leseren bortsett fra at du kan lese og at du mener kvinner skal ha like rettigheter som menn. Boken inneholder utrolig mange gode poeng og vise ord jeg gjerne skulle hatt da jeg var yngre. Samtidig er det ikke tungt lesestoff, det er så og si som å ha Freeman sittende på sofaen din, med et glass vin i hånden og bare fortelle i vei om det hun tenker på for tiden.

Anbefaler boken på det sterkeste! Det er mye nyttig å få ut av den, og det krever lite av leseren. Absolutt ikke et kjøpt jeg angrer på, og noe jeg kommer til å ha mye glede av!

The Outsiders - S. E. Hinton

Noen ganger leser du en bok som er så uventet fantastisk, og The Outsiders er en slik bok. Jeg husker vi snakket om denne boken og leste utdrag fra den da jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg husket at det var greasers og socs, og at de sloss uten å helt vite hvorfor. Jeg husket Ponyboy, og jeg husket at engelsklæreren min skrøt boken opp i himmelen. Og mest av alt husker jeg at jeg ikke brydde meg om historien i det hele tatt, og var utrolig lite interessert i forholdene i boken og historien bak den. Jeg kunne rett og slett ikke bry meg mindre. Husker også vi så et klipp fra filmen, og det eneste jeg husker var at de hadde dritt i håret og skinnjakker.

 

Jeg plukket opp boken på Norli i vinter en gang, ettersom jeg lette etter nye bøker å lese og husket denne fra engelsktimen. Jeg har holdt den av helt til nå, hvor jeg tenkte at jeg kunne likeså godt bare bli ferdig med det. Hadde jeg bare vist. Forfatteren var bare 17 (det som står i boken, på wikipedia står det mellom 15-18) da hun skrev boken, men det merker man ikke. Det er skrevet i førsteperson fra en ung gutts synspunkt, men det er et modig og voksent valg å skrive historien på den måten. Det er en slags uskyldighet over hvordan boken er skrevet, selv om historien på mange måter er fryktelig, voldelig og trist.

 

I boken møter vi Ponyboy (14), som er fortelleren, og hans venner. Han bor med de to storebrødrene sine Sodapop (16) og Darry (20), hvor eldste broren fungerer som verge etter foreldrene deres døde i en bilulykke. Han og brødrene er med i en gjeng som kalles greasers, de er tradisjonelt ikke de smarteste, fattige og er som regel kriminelle. Deres erkefiender er Socs, som er de rike og privilegerte. Vennene til Ponyboy sliter med at de ofte blir angrepet av rivalene sine uprovosert, og de har ikke lov til å dra ut alene lenger. Men en natt drar Ponyboy og vennen hans Johnny ut alene, og den natten forandrer alt seg. Ingenting kan gå tilbake til slik det var og Ponyboy blir tvunget til å ta voksne og vanskelige avgjørelser. Livet hans blir snudd på hodet, flere ganger, og ingenting virker trygt lenger.

 

Boken er fantastisk, rett og slett. Den er rørende, spennende og utrolig ærlig. Den er fortalt fra et barns synspunkt, men et barn som det virker ut som at han tror han kan være voksen. Han er smart, men han har fortsatt en naivitet ved seg som man er særegent til barn. Måten han snakker på i boken er ikke fult voksent, uansett hvor stor han mener han er. Jeg syns dette legger til et ekstra element i boken, gjør det hele litt mer treffende og troverdig. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hatt samme leseglede da jeg først begynte på ungdomsskolen, da jeg først ble introdusert denne boken. Men kanskje jeg hadde hatet den om jeg hadde brydd meg nok til å lese den. Nå husket jeg bare den generelle historien, og at jeg ikke hadde vært interessert da jeg var ung. Dette er uten tvil blitt en av mine favorittbøker, jeg kjedet meg ikke et sekund med denne boken og jeg hadde bare lyst til å lese mer og mer.  En fantastisk historie jeg ville anbefalt til alle. Den er dyp, emosjonell og ekte, uten å bli klissete. Den er voldelig og rå, uten å bli for intens.

 

Alt i alt er dette en fabelaktig bok jeg elsker!

 

Gratulerer med dagen!

Vi fra bokbudeiene vil gjerne gratulere dere så mye med dagen! Kos dere med pølser, is og kake. I dag gjelder ikke all slags dietter for bikinisesongen, for i dag skal det feires!



Som du ser er humøret på topp hos oss! Kos dere masse, og gratulerer så utrolig mye :)

The Great Gatsby - F. Scott Fitzgerald

Av en eller annen merkelig grunn blogger jeg minst når jeg leser mest. Om noen kan forklare meg hvorfor så kjør på.




En av bøkene jeg har lest siden sist er The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, boken om Nick Carraways nabo Jay Gatsby. Kort oppsummert er The Great Gatsby en liten bok med stor sjel. Jeg husker jeg ble ganske overasket da jeg så akkurat hvor liten den var, men etter å ha lest den er jeg ganske fornøyd med lengden. Jeg var ganske fornyød med boken etter jeg hadde lest den, men tror ikke jeg hadde likt den like godt om den var lenger. Handlingsmessig er det ikke tidenes mest spennende bok, og de tingene som skjer som faktisk kunne vært utrolig spennende blir liksom ferdig så fort. Boken omtaler ikke så mye handlingene, men mer detaljene. Boken er en gullgruve for alle som liker å analysere og å finne gjemte budskap.

I boken møter vi en gruppe rike mennesker gjennom Nick Carraway, som har en merkverdig nabo som holder de største og beste festene. Det er utroskap, krangler, død og alkohol. I begynnelsen av boken vet vi svært lite om Gatsby, bare at han har store fester hvor alle er fulle og hvor han selv drikker svært lite. Det er rykter som går rundt om ham, om hvem han er og hvordan han kom dit han er nå, og gjennom Nicks øyne er det ikke lett å se hva som er rett og galt. Gjennom boken får man vite mer om Gatsbys intensjoner, fortid og drømmer. Du blir kjent med en mann som drives av kjærlighet og grådighet. Du blir kjent med et par som er dysfunksjonelt til de grader, men samtidig... fungerer. Du blir kjent med mennesker som bare kommer for festene, de som elsker og de som hater.

Boken er ikke den mest spennende, men samtidig så er det noe med den som gjorde at jeg koste meg med den, at jeg ville vite hva som skjedde. Det er noe med alle de mulige analysene som gjør at jeg holder øynene åpen for alt. Hva er det som egentlig driver menneskene i boken? Og ikke minst, hvorfor er alle semi-drittsekker? Det er kanskje det mest interessante med denne boken, at man ikke syns synd på hovedpersonene om noe dårlig skjer med dem. Ingen av karakterene er egentlig særlig lette å like, og det er kanskje det som gjør boken så utrolig bra. De er ikke gode mennesker, de er "ekte" mennesker (så ekte som fiktive mennesker kan bli, dog Daisy er inspirert av Ginevra King) med feil og dårlige sider.

 

Boken er langt fra den beste jeg noen sinne har lest, men den var ikke i nærheten av å være dårlig heller. Den har nyanser og en storhet uten like. Jeg mener, det er Fitzgerald og Gatsby, det går liksom ikke an å hate det. Om du sliter med å analysere og å trekke linjer vil kanskje ikke boken interessere deg særlig, men om du liker bøkene hvor du kan legge til egne meninger og analyser så er dette uten tvil boken for deg!

Sci-fi, japansk litteratur og Saabye Christensen

Jeg har endelig fått tilbake noe av lesegleden min! De siste månedene har jeg hatt problemer med å finne en bok jeg faktisk kunne sette meg ned og kose meg med. Jeg har begynt å lese flere bøker, men rundt 50 sider inn mister jeg all interesse. Jeg synes også det er vrient å skrive et helt innlegg om en bok, når jeg sjeldent går ned i dybden på noe. De siste to ukene har jeg i alle fall lest ferdig tre bøker, og til alles store glede skal jeg prøve å gjengi hva jeg synes om dem.

 

Snow Crash er en sci-fi roman skrevet av Neal Stephenson. Jeg har litt delte meninger om sci-fi bøker, fordi jeg synes det kan være litt vanskelig å sette seg inn i en helt ny hyperteknologisk verden. Snow Crash gjorde det ikke vanskelig for meg, og den var en glede å lese. Vi følger Hiro Protagonist, "en dyktig hacker, verdens beste sverdfekter, og tidligere pizzabud for Mafiaen." (kilde) Han var en de originale utviklerne av Metaverse, men solgte tidlig sin andel av aksjene og sitter nå fattig igjen. Hiro har fått høre rykter om et nytt virus kalt "snow crash", men det er ikke som andre virus. Dette viruset påvirker deg både i Metaverse og i den ordentlige verden. Hiro går ut med to hensikter, å finne ut hva snow crash egentlig gjør og finne en måte å stoppe det på.

Det er en kjempebra bok! Etter å ha lest det første kapittelet satt jeg igjen med en enorm mengde ny informasjon, og en lyst til å finne ut mer om denne verdenen med en overflod av informasjon.

Videre har jeg lest Vest for solen, syd for grensen. Det er en fantastisk liten roman skrevet av Haruki Murakami. Jeg er en stor fan av Murakami sine bøker, helt siden jeg på ungdomsskolen ble revet med av Kafka på stranden. Vest for solen, syd for grensen handler om nesten-førti-år gamle Hajime. Livet har fart pent med ham, han er gift og har to nydelige barn. Han driver to fremgangsrike jazzklubber i Tokyo, og lever et behagelig liv. En dag kommer en venninne fra barndommen tilbake inn i livet hans, og alt snus på hodet. Han har alltid savnet den umiddelbare kontakten de hadde som barn, men nå som hun endelig er her igjen er hun allikevel milevis unna.

Murakami skriver om et urbant Tokyo, med menn kledd i dress og vakre kvinner i dyre klær. Til tross for korte skildringer av bylivet får man fremdeles et inntrykk av et noe isolert liv, uten store følelser og hendelser. Man drar på hyttetur i helgene, og prater tomt med de andre foreldre når man henter barna i barnehagen. Det er mange som mener at dette ikke er et av Murakamis beste verk, men for meg var det noe som grep tak og holdt interessen godt og lenge. Jeg ga den en generøs sekser hos bokelskere, og da boka var nylest var det akkurat det jeg mente den fortjente. Om denne japanske mesterens bøker tidligere har falt i smak vil nok ikke denne skuffe stort, og for meg var den en glede å lese.

Til sist leste jeg endelig litt norsk litteratur igjen. Jeg fant Gutten som ville være en av gutta for en tier hos Tanum, og da kunne jeg ikke si nei. Lars Saabye Christensen er jo en forfatter flere norske skoleelever kjenner veldig godt, etter tvungen lesing av Herman på ungdomsskole og videregående. Jeg er kanskje en av de få som aldri så på lesing som noen tvang, og fikk stor glede av Herman. Gutten som ville være en av gutta er en liten roman som handler om Otto Olsen. Moren hans vasker draktene til fotballlaget på Ullevål, og han drømmer om å en dag kunne spille fotball sammen med de store guttene. Den siste kampen før sommerferien vil Otto imponere alle ved å kaste stein på dommeren. Det endte ikke så bra som han hadde håpet på, foreldrene finner ut av det, men han føler seg ikke stort skyldig. Til tross for sine knappe 180 sider er boka full av små hendelser, og også mye større hendelser som virker mer inn på livet.

Gutten som ville være en av gutta er en koselig liten bok, men jeg ble aldri veldig revet med av handlingen. Det er en lettlest bok, og jeg brukte knappe to timer på den. Det er, som Herman, en bok rettet mot barn, men som mange av de andre Saabye-bøkene vil voksne få en like stor glede av å lese fortellingen til den lille Otto Olsen.

Shakespeare & Company + Abbey Bookshop

Hei bloggen!

Som jeg nevnte i forrige innlegg kunne jeg tenke meg å skrive noe om de bokhandlerne jeg var innom da jeg var i Paris i påsken.

Det er ikke mange om selger engelske bøker i Frankrike, og det er enda færre som kun selger engelske bøker. Men like ved Notre Dame så er det to stykker. Den første jeg var innom, og uten tvil den mest kjente, Shakespeare & Company ligger bokstavelig talt kun ett steinkast vekk fra kirken. Den andre bokhandelen, Abbey Bookshop, ligger ca 2 minutter unna der igjen, ved siden av en annen kirke.



Shakespeare & Company
var, ikke uventet, helt full da jeg kom dit. Denne bokhandelen har en rik historie, og er viden kjent (Hemingway elsket den originale bokhandelen, om dette er noen indikasjon). Jeg fant selv ut om denne bokhandelen da jeg kjedet meg og så på et moteprogram på Star. Bøkene er satt opp systematisk og enkelt, slik at man lett skal kunne finne hva man er ute etter. Dog når bokhandelen er såpass kjent som den er blir det dårlig med plass når veldig mange skal se på det samme. Når det er sagt så var jeg der i påskeferien, så om du drar dit når det kun er Norge som har ferie så vil du nok ha bedre plass å boltre deg på. Hos Shakespeare & Company selger de både nye og brukte bøker. Om de er brukt vil det gjerne stå et klistremerke som sier at den er brukt, og den er da også litt billigere i pris. Om boken er ny koster den litt mindre enn den ville gjort i Norge. Når det kommer til pocketbøkene er ikke forskjellen så stor, men jeg fant nye hardcover bøker (som jeg uheldigvis ikke kjøpte) til halvparten av prisen i Norge.

Det som er spesielt med denne bokhandelen er at den lar forfattere få bo i bokhandelen i bytte mot at de jobber gratis. Dette kan fungere både bra og problematisk. Sengene er i andre etasje og er ganske...åpent, så om du er en som trenger privatliv så ville jeg kanskje ikke anbefalt dette. Samme med hvis du er en som reiser med mye (les: meg). Men det er nok uten tvil en helt unik opplevelse. Noe annet som trakk litt ned var servicen. Det var bare to på jobb, to jenter, da jeg var der. Hun ene forsvant i tre kvarter (..jeg var der en stund ok) og hun andre snakket med en venninne i minst 20 minutter imens kunder bare vimset rundt (les: meg) og ventet på å skulle få kunne betale. Utenom dette er det en utrolig søt liten bokhandel med mange bøker til rimelige priser, og stapfull med historie.

Du kan også få stempel i bøkene dine, sånn for å gjøre det litt eksklusivt!

 



Hos Abbey Bookshop tok jeg ikke pose ettersom jeg allerede hadde den fra Shakespeare & Company og trengte tross alt ikke en til. Usikker på om mannen eieren ble misfornøyd eller ikke, men han la i det minste inn slike lapper i de bøkene jeg kjøpte. Tenkte jeg skulle legge til en link til nettsiden deres også, men jeg er litt usikker på hva den er ettersom at den nettsiden som står på arket jeg har fått leder meg til noe som ser slik ut:



Virker liksom ikke helt som en respektert bokhandel anbefalt av Lonely Planet, men jeg klarer jo ikke lese det som står, så det kan godt hende jeg tar feil! Jeg har faktisk sendt mail til den e-posten som står på papiret for å spørre om dette er riktig, og for å gjøre dem oppmerksom på hva som skjer når man går inn på "nettsiden deres". Vi får se om jeg får noe svar i løpet av uka! Om jeg gjør det kommer jeg til å oppdatere dette innlegget med svaret, muligens riktig nettside og kommer også til å skrive det i neste innlegg.

Til tross for litt sær nettside så var butikken utrolig hyggelig! Det sekundet jeg kom inn i butikken ble jeg hilst på av eieren og tilbudt te og kaffe. I denne bokhandelen er det seriøst bøker overalt. Det er bøker både på innsiden av butikken og på utsiden, og både inne og ute har de bor hvor bøkene bare er stablet oppå hverandre. Dette er jo et klart trekk. Jeg fant en bok jeg ville ha men den var nesten nederst i en bunke på minst 30 bøker (ja, seriøst) så da tenkte jeg at det orket jeg ikke, og lette etter noe annet jeg heller ville ha. Utenom det ene bordet midt i butikken og på utsiden så er alt annet organisert i hyller (rakk ikke dra ned i kjelleren før jeg måtte dra, så kan ikke si hvordan det ser ut der nede). Det er til og med egne hyller til canadiske forfattere, som i følge internett er det eneste (i alle fall en av de få) stedet du kan få tak i så mange candadiske forfattere utenfor Canada. I etasjen jeg var i var det mest skjønnlitteratur, men på skiltet ned til kjelleren sto det for eksempel at de hadde en egen hylle med bøker om kvinnesyn osv. Så det er definitivt noe jeg skal sjekke ut neste gang jeg er der!

Jeg ville si prisene i denne butikken er billigere enn hos Shakespeare & Company, men samtidig så har denne butikken flere bruktbøker og har ikke merket dem slik S&C hadde gjort. Når det er sagt var billigste boken jeg fant hos Abbey mer enn halvparten så billig som den jeg fant hos S&C.

Det eneste som ødela litt var plassen. Det var utrolig dårlig plass i butikken, spesielt når jeg hadde boblejakke og stor veske med meg. Følte meg bare i veien hele tiden, og det vil du ikke som kunde. Det er utrolig trist med tanke på at butikken har så mange fantastiske bøker og virkelig fortjener å bli bedre kjent, men samtidig så fungerer det dårlig når det er tre ansatte og en kunde og alle må presse seg rundt hverandre for å komme seg steder.

 

Alt i alt er jeg fornøyd med begge bokhandlene. De er søte, sjarmerende og de har et bredt og variert utvalg av engelske bøker. Hos Shakespeare & Company var servicen dårligere enn hos Abbey Bookshop, og begge hadde problemer med plassen av ulike grunner. Hos S&C var det på grunn av at det var folksomt, mens hos Abbey var det fordi de har alt for liten plass. Når det er sagt tror jeg begge stedene er verdt å sjekke ut! Når det er sagt er det også en veldig kjent bokhandel jeg ikke rakk å dra innom under mitt opphold i Paris som heter Galignani. Dette er en av Europas desidert eldste engelske bokhandlere. Den er omkring 200 år gammel og skal i følge andre anmeldelser ha et utrolig stort utvalg av bøker og rik historie. Denne bokhandelen ligger på andre siden av Notre Dame, men ikke lange gåturen unna (denne er da på siden av Notre Dame hvor Louvre er, og er igjen nærmere museet enn kirken).

Om du noen gang er i Paris anbefaler jeg disse bokhandlene på det sterkeste. Utrolig godt utvalg og enda bedre priser!

The Merde Factor - Stephen Clarke

When in France, buy books in english...?

Jeg kom hjem fra frankrike for bare noen dager siden, og da jeg var i Paris var jeg innom to bokhandlere som kun selger engelske bøker (blir kanskje en egen post om de butikkene senere, ettersom de er som himmel på jord for meg), as you do. I den ene bokhandelen hadde de en egen hylle for bøker om frankrike, hvor jeg plukket opp The Merde Factor av Stephen Clarke. Jeg syns den virket morsom, dog jeg var litt idiot og sjekket ikke innsiden av boken, fordi da jeg åpnet den da jeg kom hjem så jeg at det tydeligvis er en serie. Ikke bare det, men denne boken viser seg å være nummer 5 i serien.



Det virker ut som at Clarke er klar over at det kan være litt forvirring, ettersom han introduserer alle karakterene som om det var bok nummer 1, noe jeg setter stor pris på.

I boken møter vi Paul West, en brite som bor i Paris og som eier ett te-rom. I det siste har forretningspartneren hans, Jean-Marie, begynt å legge planer for te-rommet som Paul ikke helt er enig med. Jean-Marie er Pauls tidligere sjef, men Paul fikk sparken og Jean-Marie kjøpte opp 50% av forretningen hans da Paul hadde dårlig med penger. Nå sliter Paul igjen med penger, og Jean-Marie prøver desperat å få dyttet han ut av avtalen deres, slik at han kan gjøre te-rommet om til en amerikansk diner. Paul prøver å balansere å tjene penger, få seg kjæreste, unngå eksen, flytte fra kompisens sofa og holde forretningen sin levende.

Han begynner å jobbe for kulturministeren som embedsmann (????????? jeg ble litt lost in translation, han blir civil servant, men det høres mye proffere ut på den norske wikipediasiden enn det gjør i boken for å si det sånn) i håp om å skrape sammen litt penger. Han blir sammen med en jente fra New Zealand og får i oppdrag å bedømme diktkonkurranse. Merde hits the fan når forretningspartneren hans tar alle pengene hans, og eksen hans setter seg i bilen med mannen som prøver å ødelegge livet hans.

Boken er i følge amazonbrukere ikke like morsom som de fire som kommer før i serien, som er litt kjipt ettersom at... vel det er denne jeg har lest. Og utifra denne boken vet jeg ikke om det er verdt å kjøpe fire bøker til i serien, men jeg tenker å i alle fall kjøpe bok nummer en og så se om den er bedre. Når det er sagt er denne boken langt fra dårlig, men om du kjøper denne bør du kanskje ha lest de andre først. Det er i alle fall ikke vits å kjøpe bok nummer 5 til å begynne med.

Men seriøst, jeg likte boken godt. Jeg humret litt her og der, og som en som kjenner den franske kulturen godt så kjente jeg igjen mye av det han nevnte. Kompisen hans Jake skriver tidenes særeste seksuelle dikt og når du kommer et godt stykke inn i boken så merker man at alt virkelig går litt dritt for Paul. Utifra tittelen så tenker man at alt går dritt hele veien, men jeg ville si at det ikke blir skikkelig dårlig for Paul før ca midten og utover. Boken er veldig lettlest, og det er lett å følge med selv om man ikke har lest de tidligere bøkene. Det tok meg faktisk litt tid før jeg leste dedikasjonen (This novel is dedicated to everyone who has written to me over the past three years saying, "When's the next Paul West novel coming out?) og skjønte at "oi skitt", kanskje dette faktisk er en serie av bøker.

Om dette innlegget ikke gir mening, så er det fordi jeg hører på Thrift Shop og ikke klarer å henge med på noe av det jeg faktisk har skrevet. MEN, alt i alt, boken er god, men du vil jo naturligvis ikke starte med siste boken i en serie. Dog om du, som meg, bare finner denne boken i bokhandelen, så er det ikke krise å lese den på egenhånd. Jeg kommer mest trolig til å kjøpe første bok i serien (lover ingenting) og da kommer jeg til å si ifra om det er verdt å kjøpe resten av serien. Men om Amazon kan stoles på så er de andre bøkene morsommere, og denne var allerede underholdende. Så det ser lyst ut!

Jeg tør ikke lese gjennom det jeg nettopp har skrevet, om det er for fryktelig så beklager jeg det. Jeg skal gi litt mer mening neste gang, jeg lover!

After Dark av Haruki Murakami

Jeg har lenge vært fascinert av Murakamis surrealistiske skrivemåte. Han har en måte å binde virkelighet og fantasi sammen på som ikke mange andre forfattere har i dag. I After Dark ser man det igjen. Det fantasifylte, smålig overnaturlige preget av forfatterskapet hans er ikke like sterkt til stede her som i f.eks. Kafka på stranden, men det er fremdeles noe urealistisk og drømmende over boka.

Romanen følger den 19 år gamle studenten Mari. Vi finner henne sittende på den døgnåpne dineren Denny's, og følger henne gjennom en natt i Tokyo. I løpet av natten møter vi også storesøsteren hennes Eri, som ligger i en dyp, urokkelig søvn. Hun har sovet i flere måneder, og når Eri sover klarer ikke Mari annet enn å være våken.

I løpet av natta møter Mari et kneppe mennesker. Blant dem Takahashi, en trombonespillende juss student som bruker nettene sine på å øve med bandet sitt. Gjennom Takahashi ender Mari opp med å hjelpe en tidligere profesjonell bryter, som nå jobber som manager på et kjærlighetshotell. En kinesisk prostituert har blitt slått og frastjålet alt hun hadde, og det ser ut til at en mystisk forretningsmann er bak det hele. Samtidig som vi følger Mari gjennom nattetimene får vi også små glimt av Eri og hennes surrealistiske drømmer.

Jeg liker veldig godt måten Murakami har satt sammen boka. Det er en kort, men godt skrevet roman, og er absolutt verdt de få timene det tar å lese den. En interessant ting er tidsrammen. Vi begynner kvelden 23:56, inne på Denny's, og avslutter den samme morgenen klokken 6:52, på et soverom i Tokyo et sted. Jeg leste et sted at noen så på denne detaljen som en post-moderne referanse, og jeg kan absolutt si at jeg ser noe i det. Vi har ikke lenger det samme døgnet man hadde før i tiden. 50-tallet hadde kanskje et mer fastsatt døgn enn vi har i dag. De hadde tider man skulle være inne, og tider man kunne være ute. Jeg mister kanskje litt av det jeg prøver å si, men boka viser mennesker som lever etter andre tider enn "vanlige" mennesker. Døgnet deres er snudd på hodet, og de er ikke lenger en aktiv del av det samfunnet som lever livet sitt under sollyset.

Les boka, den er verdt det. Du finner den for en hundrelapp i norske bokhandler rundt omkring.

(Ika Kaminka har oversatt boka. Kilder forteller meg at hennes oversettelser visstnok er bedre enn Kari og Kjell Risviks.)




Matilda - Roald Dahl

Denne uken har jeg lest en barnebok, av alle ting!



Da jeg var liten hørte vi på lydboken i timen, så jeg kjente til historien, men utenom de viktige tingene husket jeg ikke særlig fra den. Det var først da jeg ble hekta på musikken fra musikalen at jeg bestemte meg for å kjøpe boken og lese den på nytt.

 

For de som ikke vet det så handler Matilda om en ung jente som er eksepsjonelt smart, med foreldre som ikke ser henne for det hun er verdt. Matilda lærer seg å lese i utrolig ung alder, og er utrolig flink i matte. Foreldrene hennes mener derimot ikke at utdannelse er viktig, og ikke ser poenget med bøker når man kan se på TV. Matilda blir hele tiden kjeftet på og behandlet som om hun ikke er verdt noen ting, og etter år med dårlig behandling bestemmer hun seg til slutt for å ta hevn på foreldrene. Måten hun gjør dette på er å for eksempel farge håret til faren og å gjemme en papegøye i pipa og lure familien til å tro at det er et spøkelse i huset. Man kan ikke akkurat si at det gjør foreldrene noe klokere, men Matilda har fått tatt hevn. Som kanskje er en litt sær moral for en barnebok, men Roald Dahl er ikke akkurat kjent for A4 barnebøker. Matilda begynner så på skolen, hvor hun kommer i klassen til Miss Honey, som med en gang merker hvor smart Matila er og vil gjerne ha henne i en bedre klasse. Rektoren på skolen Matilda går på er derimot helt uenig, hun mener Matilda er et fryktelig barn (som fortalt til rektoren av Matilda sin far).

Rektoren på skolen hater barn, og mener de er det verste som fins. Hun er voldelig og fryktelig mot elevene, og alle frykter henne, til og med staben. Etter å finne ut akkurat hvor forferdelig rektoren hennes er bestemmer Matilda seg for å hevne seg på henne også. Matilda blir så forbannet og sur en skoletime hun har med rektoren at hun får et glass til å velte bare med tankene. Etter dette begynner Matilda og teste ut akkurat hvor mye hun kan utrette bare med tankekraft.

Hevn og vold er to klare temaer gjennom boken, noe som ikke er fremmed for bøker av Roald Dahl. I mange hans bøker er de fleste voksne slemme og ondskapsfulle, og ikke redde for å ty til vold. Personlig merket jeg at til og med jeg syns det var litt ekkelt og kvalmende å lese hvordan rektoren oppførte seg mot elevene, og boken viser lite tegn til nåde ovenfør henne. Gjennom boken får man se at det ikke alltid går bra med de som er voldelige og de som lyver, og at de alltid får som fortjent. Noe som kanskje virker som god moral, men jeg er personlig ikke så utrolig fan av hevn heller.

Jeg likte boken veldig godt, dog slutten er over veldig fort. Hele boken slutter med en veldig stor forandring i Matildas liv, som tydeligvis kommer uten konsekvenser og betingelser. Men det er tross alt en barnebok, så jeg føler jeg kan tilgi det.

Please Look After Mother - Kyung-Sook Shin



Please Look After Mother av Kyong-Sook Shin handler om en familie som mister moren sin på en togstasjon i Seoul. Etter hun forsvinner begynner familien en desperat jakt etter henne. I jakten på kvinnen de kjenner som mor innser de hvor lite de vet om livet hennes og hvem hun virkelig er. Boken er satt opp slik at første kapittel starter fra perspektivet til den eldste datteren, så eldste sønnen, faren, moren og så er det en epilog fra datterens perspektiv igjen.

Det kan være grei info å ha med seg når man først starter å lese boken, ettersom jeg erfarte at i kapittel 2 så skjønte jeg ikke helt hva som skjedde lenger, og hver gang det var et nytt kapitell så måtte jeg prøve å analysere hvem det var som fortalte.

Når man først kommer inn i det er boken veldig grei å lese, den flyter godt og den er spennende. Noe jeg syns var spesielt spennende, utenom handlingen og karakterene, er også forskjellen på kulturen i boken fra den kulturen vi har her i Norge. Forholdet mellom familien er helt forskjellig, og måten vi ser på utdannelse, religiøse ritualer og tradisjoner er også veldig ulikt. Det er noen tradisjoner som ble nevnt i boken som jeg ikke kjente til, og som dermed ble litt vanskelige å se poenget med, men det gir deg lyst til å lære og å finne ut om historien bak det, så jeg ser ikke nødvendigvis på det som noe negativt.

Noe annet som kan være greit å ha med seg når du skal lese denne boken er en oversikt over de forskjellige karakterene. Jeg merket jeg helt ærlig falt ut noen ganger og ikke hadde noen anelse om hva de forskjellige het og hvem som snakket om/til hvem. Dette, sammen med hoppingen fra person til person, er vel det eneste negative med denne boken. Det var litt vanskelig å  klare å følge meg, og jeg var ofte usikker på hvor jeg var i historien. Dette er det eneste som hindrer boken fra å være lettlest for meg, fordi jeg angret hele veien på at jeg ikke hadde skrevet ned hvem de forskjellige var... og det er ikke nødvendigvis det jeg vil at en bok skal kreve av meg når jeg leser den. Utenom det så er språket fint og boken er svært interessant.

 

Boken handler om det komplekse forholdet mellom familiemedlemmer, og hvilke forventninger vi har av hverandre. Den handler om hvordan vi oppfatter andre mennesker, og hvordan vi noen ganger glemmer at mennesker har egne liv utenfor våres. Boken handler om at familien til moren (Park So-nyo, btw) ikke egentlig ser på henne som noe annet enn mor/kone. Den handler om at hun blir dårlig behandlet av de som bare forventer at hun skal være der for dem og at hun ikke har et eget liv eller egne drømmer. Hun blir tatt for gitt og hennes verdi blir glemt, helt til hun blir borte. Da går det opp for familien som sitter igjen akkurat hvor mye hun har ofret for dem, hvor mye hun har gitt og i hvilken grad de trenger henne.

Anbefaler boken til tross for de negative sidene, dog om du sliter med å huske personer og ikke vil gå gjennom ekstra arbeid, så er kanskje ikke denne boken helt for deg.

 

God kvinnedag fra oss bokbudeier! Ta vare på hverandre og se hverandres verdi :)

Steal Like An Artist - Austin Kleon



Denne boken har jeg hatt lyst på helt siden jeg først solgte den til en kunde i høst, men det var først i går jeg plukket den opp selv. Det tok meg såvidt 20 minutter før jeg var ferdig med den, så da leste jeg den like så godt igjen. Boken handler rett og slett bare om å være kreativ, og om at det er lov å låne (/stjele) av andre så lenge man ikke kopierer. Austin Kleon sier ganske raskt at de beste kunstnerne alle innrømmer at de stjeler. Boken er full av kloke sitater og hjelpsomme tips til kreative sjeler, enten du liker å spille, skrive eller å bruke hendene.

Hele boken består i grunn bare av forskjellige variasjoner av samme budskap, det er lov å stjele. Med sitater som for eksempel "What is originality? Undetected plagiarism" av William Ralph Inge og lignende gjennom hele boken, samt med tegninger, grafer og "slekts"tre redegjør boken for hvordan man skal stjele ideer uten å kopiere, hvordan man kan kanalisere sin egen kreativitet og la seg inspirere, ikke bare av dine yndlingsartister, men de som inspirerte dem. Boken er liten, veldig lettlest, men ikke minst så er den verdt å lese. Den har mange gode poenger, og dog mye er bare understrekende til hovedåren gjennom boken, så syns jeg Austin Kleon har framstilt det på en veldig bra måte som ikke er vanskelig eller for høytidelig. Den handler om å være kunstner, og å ikke nødvendigvis tjene mye penger på det, men å klare å få frem det du vil si og å lage noe du er stolt av.

Han forteller om musikeren Bradford Cox som ikke hadde internett, som ikke fikk høre nye album fra yndlingsartistene før de ble gitt ut, så han lagde falske sanger han ønsket at skulle komme på platen. Mange av sangene han lagde på denne måten endte opp på CDer han ga ut senere. Boken inneholder mange utrolig hjelpsomme tips og knep til enhver som har en kreativ gnist i seg, og jeg anbefaler virkelig denne boken på det sterkeste. Du må ikke være kunstner for å sette pris på denne boken, bare noen med interesse for å skape noe selv, og å være kreativ. Uansett hva det skulle være.

The Other Hand - Chris Cleave

Hei bloggen, ukene har bare flydd forbi hodet mitt og jeg har ikke hatt mye tid til å lese eller blogge. Beklager det!

 

The Other Hand av Chris Cleave er en bok som handler om en afrikans jente med navn Little Bee, som reiser fra Nigeria til England, og en britisk redaksjonssjef med navn Sarah O'Rourke. De møttes under oljekrigen i Nigeria og nå er Little Bee kommet til England som asylsøker. Historien er todelt, og hvert kapittel bytter man synspunkt mellom de to kvinnene.

 

Historien begynner med at vi møter Little Bee, som har vært i forvaring for asylsøkere i to år, og som slippes ut av en fengselsvakt i bytte mot seksuelle tjenester av en annen jente hun blir kjent med der inne. Hun bestemmer seg for å reise til de eneste hun kjenner i England, som er Sarah og hennes ektemann. Little Bee ringer ektemannen til Sarah, Andrew, og sier ifra om planene sine. Dette resulterer i at Andrew begår selvmord ut av skyldfølelse. Little Bee, uviten om dette, reiser til dem og møter opp på dagen han blir gravlagt, og ender opp med å bli med Sarah og passe på sønnen hennes Charlie.

Da Little Bee møtte Sarah og Andrew fikk de tilbudet å kunne redde enten henne eller søsteren, i bytte mot en finger. I løpet av boken for man høre mer om forholdet mellom de to kvinnene, hvordan det er å leve med krig og usikkerhet, og hvordan det er å komme til et land du ikke kjenner og ikke kan annet enn å satse på det beste. Bak på boken står det "We don't want to tell you what happens in this book. It's is a truly special story and we don't want to spoil it." og jeg føler de har litt rett i det. Noe av det som er så fint med boken er at den starter med mye uoppklart, men alt blir forklart utover i boken. Den tar vendinger man kanskje ikke forventer og det er en bok man må oppleve selv.

 

Helt bakerst i mitt eksemplar står det notater fra forfatteren som inkluderer artikler om hendelser i boken, og hjelper med intrykket man får fra boken. Cleave har virkelig gjort grundig research før han skrev denne boken, og har selv jobbet med og fått høre historiene til asylsøkere før han skrev denne boken. Jeg ville anbefale alle å lese denne. Den er lett å lese dog det kan være tung kost, den maler et bilde av en grusom virkelighet man ikke hører mye om og den gir et nytt blikk på samhold mellom mennesker og nasjoner. Denne boken er virkelig verdt å plukke med seg.

Bøker lest, bøker glemt

Heihei! Nå har det ikke skjedd mye her de siste ukene, så vi får vel prøve å få orden i sakene. Vi har nå kommet en måned inn i det nye året, og jeg har rukket å lese ut tre bøker. Vi får se om jeg klarer å holde det samme tempoet resten av året.

Jeg begynte 2013 med å lese The Hitchhiker's Guide To The Galaxy. Jeg har hørt så mye snakk om denne serien med bøker, men jeg har aldri lest noen av dem. Så denne jula bestemte jeg meg for å sette meg ned for å lese den første boka. Og jeg fant ut at det er en helt grei bok. Det er en god start på en serie som sikkert kan bli interessant.

Boka sentrerer seg rundt mennesket Arthur Dent. Den kjære planeten vår, den kjære jorda, skal ødelegges for å lage vei til en ny hovedvei gjennom galaksen. Menneskene på jorda aner fred og ingen fare, med unntak av en person. Ford Prefect. (Nå er han egentlig ikke et menneske da, han er et romvesen fra planeten Betelgeuse.) Han advarer Arthur om at jorda er i ferd med å ødelegges, og sier at de må komme seg unna. De haiker en tur med noen forbipasserende romvesener, og det er begynnelsen på et stort eventyr for Arthur Dent.




Etter The Hitchhiker's Guide To The Galaxy begynte jeg med en ny serie bøker, Percy Jackson & The Olympians. Den første boka er det nok mange som har hørt om, Percy Jackson og Lyntyven. I 2010 ble den filmatisert, med Logan Lerman i hovedrollen. Kanskje noen så den? Jeg husker jeg så den. Men jo, bok. Det er skrevet fem bøker om Percy Jackson, jeg har så langt lest de to første. Percy er ikke som alle andre barn, for hvem er vel det i litteraturens verden? Han er en halvgud; halvt gud, halvt menneske. Hans fulle navn er Perseus Jackson, oppkalt etter den greske guden Perseus. Han er sønnen til Poseidon, den greske sjøguden.

Percy har alltid vært et problembarn, helt siden han var liten. Han har ADHD, er dyslektisk og har aldri holdt ut et helt år på én skole. En dag han er på en museumstur med klassen sin ender han opp med å pulverisere mattelæreren sin. Han innser at noe ikke stemmer helt. Resten av semesteret går som vanlig, og han drar hjem for sommeren. Det viser seg at han ikke blir så mye hjemme den sommeren. For å gjøre en lang historie kort... Percy ender opp på en sommerleir for halvguder. Det viser seg at han er en sønn av Poseidon, det viser seg også at Zeus tror han har stjålet lynbolten hans. Han blir sendt ut på et vilt eventyr rundt om i de amerikanske statene, i selskap av Annabeth (datter av Athena) og Grover (en satyr). De må finne lynbolten og levere den tilbake før sankthans, klarer de ikke det vil en tredje verdenskrig bryte ut. De har ti dager på seg, og tiden går overraskende fort når monstre er involvert.

Den andre boka i serien er Percy Jackson & The Sea of Monsters. Det har gått et år siden Percy og vennene dro ut på jakt etter lyntyven, og det blir nok en sommer med eventyr. Denne gangen er de på jakt etter det gyldne skinn (The Golden Fleece) for å redde furutreet Thalia som har blitt forgifta. Camp Half-Blood er under angrep, og det gyldne skinnet er det eneste som kan redde leiren. Annabeth og Percy setter ut på et nytt eventyr, denne gangen må de redde Grover fra kyklopen Polyfemos. De har nå fått med seg en ny venn på eventyret sitt, Tyson, en ung kyklop Percy møtte på den nye skolen sin. Sammen setter de ut på jakt etter øya til Polyfemos, som ligger midt i Monsterhavet. Det blir ingen lett reise for tenåringene, og de møter på mange hindringer på veien, men de har tross alt de store gudene i ryggen hele veien.

Jeg har det overraskende moro når jeg leser disse bøkene. De er kanskje rettet mot et yngre publikum enn meg, men siden når har det noe å si hvem bøkene er skrevet for? Om man liker å lese om helter og monstre, det gode mot det onde og gresk mytologi er dette definitivt en serie å plukke opp. Bøkene er veldig lette å lese, og de er underholdende i tillegg. Jeg gleder meg nå til å få fatt i den tredje boka, for å se hva slags andre situasjoner Percy kan få seg selv i.

Jeg har også en liste over bøker jeg har begynt å lese denne måneden, som jeg også har lagt fra meg. På den listen finner vi The God Delusion av Richard Dawkins, det er en ikke-fiksjonell bok om Dawkins' syn på religion og Gud i dag. Den har fått mye kritikk, men også mye ros. Så langt har jeg lagt merke til at forfatteren er en veldig bastant ateist, og det er mye av det han sier jeg ikke er enig med. Jeg synes det er veldig oppfriskende å faktisk være klar over hva jeg er uenig med, og kunne si hvorfor jeg er uenig. Det er noe jeg aldri har vært flink til tidligere. Det er en tankevekkende bok, og det er ikke noe man finner hver dag.

La Meg Synge Deg Stille Sanger - Linda Olsson

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson handler om forfatteren Veronika som reiser til en liten by i Sverige, hvor hun møter Astrid, den gamle damen i nabohuset. Boken handler om deres personlige historier og deres vei til å bli bestevenner.

Det høres kanskje ikke utrolig spennende ut, og skal jeg være helt ærlig, så er det ikke det. Om du har lest bloggen vår en stund så har du kanskje fått med deg at jeg har møtt Linda Olsson, og at jeg er fan av henns bøker, så det høres kanskje litt rart ut at jeg sier dette men... Denne boken er utrolig kjedelig. Rett og slett. Det er ikke en bok for de som ikke virker klarer å sette seg ned med en bok og dedikere noen timer til å lese den ferdig. Men tro meg, det er så utrolig verdt det.

Problemet mitt da jeg leste denne var at jeg hele tiden forventet at noe skulle skje, at det skulle være en spenningskurve og at det var en stor hendelse som skulle forandre livene til hovedpersonene. Det kom aldri. Istedenfor ble jeg tatt med på en reise, som jeg først mislikte svært mye, men som til slutt fikk meg til å gråte. Rett og slett. Jeg satt alene på en sofa i frankrike og gråt og tenkte at dette kunne jeg aldri fortelle til søstrene mine som hadde hørt meg klage og syte over hvor dårlig boken var i en uke. Men den rørte meg utrolig mye, det kom brått på og boken er bare så utrolig vakker og det er noe man ikke helt legger merke til før man er ferdig med den.



Om du er veldig bokglad så anbefaler jeg virkelig denne, men om du ikke er tålmodig nok så ville jeg nok ikke gjort det. Jeg klarte ikke like den før etter jeg var ferdig med den, men det sekundet jeg satte fra meg boken tenkte jeg "shit, det er noe av det vakreste jeg har lest". Det er vanskelig å skulle forklare hva den handler om utover at den handler om vennskapet deres og reisen deres. Fortiden deres. Død av barn, ektefeller og generelt bare kampen om å overleve i. Den er veldig ekte, veldig virkelighetsnær og er godt noe jeg kunne sett for meg kunne skje i virkeligheten. Måten de er så hverdagslige, og hvordan de opprettholder et vennskap som ikke bare kommer naturlig, men som de selv bestemmer seg for å sette i gang. De velger hverandre og de begynner å stole på hverandre. De deler hemmeligheter, sorger og gleder. De spiser middag sammen og de lener seg på hverandre.

Denne boken er en av de beste bøkene jeg har lest som omtaler vennskap. Den gjør det på en ekte måte, en måte som virker troverdig og nydelig.



Vær forberedt på hva du går til om du bestemmer deg for å lese denne boken. Ikke innstill deg på at det kommer til å være en kjedelig opplevelse, men vær forberedt på at det ikke er den klassiske stilen hvor det er en stor hendelse som forandrer livene deres for alltid. Les boken med et åpent og tålmodig sinn, med glede og lyst. Les den så fort eller sakte du vil, ta så mange pauser du trenger, fordi tro meg, når det plutselig ikke er noen sider igjen kommer du ikke til å angre.

Veronika Decides To Die - Paulo Coelho

Nei. Neineinei.



Altså. Jeg skal være litt grei, men det er visse ting med denne boken som bare var så ille for meg å lese at jeg ikke klarte å like den. Rett og slett. Og det som var verst, det som bare gjorde så vondt at jeg nesten hadde lyst til å levere tilbake til boken, var at han snakker om seg selv i tredjeperson. Det er et kapitell om han selv, skrevet i tredjeperson, som ikke har NOE med historien å gjøre. Utenom at han forteller at han får historien til Veronica av en annen som heter Veronica, som får historien til å hæres troverdig ut... og om denne er sann så tror jeg kanskje jeg går i taket av sinne. Jeg ble anbefalt denne forfatteren av en kompis som sa "historiene han skriver er sanne", og om du har det i bakhodet (jeg vet ikke hvorvidt det er sant med denne boken, om det ikke har kommet frem allerede) så er det bare smertefullt. Han snakker om en jente han ikke har noen kjennskap til, snakker fra hennes synspunkt (og andres, utover boken) og snakker om ting hun "aldri har fortalt en sjel" (dette gjelder også de andre) og skal tydeligvis ha fått høre om historien av venninnen sin Veronica som fikk høre det av faren (??? husker ikke helt, orker ikke sjekke) sin som er lege.

Begge mine foreldre jobber på sykehus og jeg jobber i en menighet. Er det en ting jeg kan, så er det taushetsplikt. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor feil hele konseptet med denne boken er.

Når det er sagt så kommer det jo fram i boken at legen ikke akkurat gjør det han skal hele veien, og han er helt klart ikke ved sine fulle fem til alle tider.



(skal hilse fra lillesøster)

 

Språket i seg selv er greit, og jeg tror jeg hadde likt historien bedre om han ikke insisterte på å inkludere seg selv og hvordan han hadde fått høre om det. Plottet er interessant, men detaljene ødelegger boken for meg. Den handler om en jente som heter Veronica, som rett og slett er lei av å leve. Hun er ikke deprimert, men bare lei. Så hun bestemmer seg for å ta livet sitt, men hun overlever. Hun våkner på et mentalsykehus og blir fortalt hun bare har noen få dager igjen på å leve, i løpet av den tiden får man se en utvikling fra å bli en jente som bare ikke gidder, til å bli en jente med livslyst og et hjerte fylt med kjærlighet. Boken handler om menneskene hun møter i løpet av tiden sin på mentalsykehuset, og hvordan hun inspirer dem og de inspirerer henne. Jeg tror historien kunne vært helt fantastisk, hadde det ikke vært for at jeg føler Paulo Coelho gjør for mye ut av visse ting. Hadde han ikke inkludert seg selv og snakket om hvordan den eneste grunnen til at han vet om dette er pågrunn av noe han ble fortalt så hadde det virket mye mer naturlig når personene han skriver om opplever ting de aldri forteller en levende sjel.

Boken har utrolig mye potensiale, men ødelegges totalt av små detaljer og unødvendige henvisninger til seg selv. Han omtaler seg selv i tredje person flere ganger i løpet av boken og det gjør rett og slett bare leseropplevelsen plagsom og utrivelig. Elsker plottet, men klarer ikke elske boken. Om du klarer å se bort ifra slike ting ville jeg definitivt anbefalt den, men om du er i tvil så ville jeg ikke giddet.

Julegavetips fra Andrea

Rundt denne tiden på året er det mange som løper rundt som gale for å finne julegaver til alle sine kjære. Jula er en tid hvor man skal lese bøker fylt med fantasi og spenning, synes jeg. Det er også en tid hvor man skal lese bøker bare for å kose seg. Jeg er av typen som blir veldig glad for harde pakker under juletreet, og i år er dette de bøkene jeg synes man burde finne under samtlige trær.




Legenden om Narnia
av C.S. Lewis. Bøkene om Narnia er noen alle burde ha, store som små. Selv har jeg en årlig tradisjon hvor jeg leser en av bøkene hver påske. Narnia er en magisk, fiktiv verden, og mest kjent er den vel funnet i klesskapet. Bøkene forteller om reisene til, til sammen, åtte barn. Kjent fra filmatiseringene av noen av bøkene er jo Lucy, Edmund, Susan og Peter, de fire søsknene som drar inn i Narnia fra klesskapet. I Narnia opplever de store eventyr og farer, og de møter flere magiske vesener. Det er kjære bøker, og alle burde ha hatt gleden av å lese og eie dem.

 

Hobbiten av J.R.R. Tolkien. Dette er jo en evig klassiker, sammen med Ringenes Herre-trilogien. Og denne jula er det jo ekstra passende å gi bort denne boka. Jeg er en av dem som best liker å ha lest bøkene før jeg ser filmene, men ingenting vil kunne ødelegge denne boka. Uansett hvordan filmatiseringen ender opp. Handlingen i Hobbiten er lagt flere tiår før den i Ringenes Herre. Det er historien om hvordan Bilbo kom til å finne ringen, og om et av de store eventyrene han dro på. Den lille hobbiten som ble dratt hjemmefra av de tretten dvergene så fort at han ikke rakk å ta med seg lommetørklene sine en gang. Tolkien skrev Hobbiten som en barnebok, og den er derfor mye mildere enn Ringenes Herre-bøkene. Så for alle små fantasy-fanatikere er dette en veldig fin bok. Boka er også en veldig fin introduksjon til Tolkiens store univers. Boka finnes også på nynorsk, for de som er interessert i det.

 

Når man har lyst til å være en fnisete tenåring igjen er Anna And The French Kiss av Stephanie Perkins et veldig godt valg. Denne boka er en jeg sjeldent ville frivillig valgt å lese, men det var overraskende lett da jeg først satte i gang. Jeg er veldig lite "jentete" i mine valg av bøker, og dette er vel det man kan kalle en typisk "jentebok". I boka møter man Anna. Hun har blitt sendt til en kostskole i Paris, i mot sin egen vilje, og i begynnelsen er hun veldig lite interessert i det hele. Men så møter hun en søt gutt, Etienne St. Clair, og hele oppholdet forandrer seg. Etienne har en kjæreste, men Anna kan ikke noe for å falle for den fantastiske gutten. Det er en typisk klisjé, men boka er veldig godt skrevet, og man kan ikke noe annet enn sluke boka hel. Man fniser seg gjennom boka, og det er en glede å lese den. Om den faller i smak kan jeg også anbefale oppfølgeren Lola And The Boy Next Door, som gir det samme suget i magen. Så til alle tenåringsjentene man sliter med å finne gaver til, kan denne være en idé.

 

For de som vil ha noe lett å lese, men samtidig morsomt vil jeg anbefale Scott Pilgrim av Bryan Lee O'Malley. Man skal aldri undervurdere en god tegneserie. Noen av mine favorittbøker er tegneserieromaner, og en av dem er serien om Scott Pilgrim. De fleste har vel kanskje hørt om filmen som kom ut i 2010, og tegneserien har veldig mye av den samme følelsen som filmen. Man følger Scott Pilgrim på hans eventyr, og kampene han må gjennom for å kunne bli sammen med Ramona Flowers. Pilgrim er 23 år gammel, arbeidsledig, og bassist i et middelmådig band. Han dater en 17-åring, og føler seg så kul. En dag møter han Ramona Flowers, og alt endrer seg. Hele serien er tegnet i svarthvitt, og har vunnet flere priser. For de som liker tegneserier er denne absolutt å anbefale. Jeg vet av erfaring at man kan finne et bokssett med alle 6 bøkene til en billig penge på amazon. Bor man i Oslo og er interessert i å lese bøkene, uten å kjøpe dem, er det mulighet for å låne dem på Serieteket. Deichmanske bibliotek sin filial ved Schous Plass. 

Så lykke til med julegaveinnkjøp i år, og god jul fra oss bokbudeier!

Julegavetips fra Caroline.

Jeg har ikke rukket å bli ferdig med en bok enda denne uken, men nå nærmer desember seg med stormskritt, så jeg tenkte jeg skulle skrive opp noen bøker jeg anbefaler som julegaver (uten bilder i dette innlegget ettersom det er kronisk mangel på lys 24/7). Det er ingen hemmelighet av vi bak bokbudeiene er store fans av harde pakker, og dette er noen av bøkene jeg kunne tenke meg å gi videre.

 

For en som liker litt sære, utrolig spennende og uforutsigbare bøker:

Invisible Monsters av Chuck Palahniuk. Jeg kommer rett og slett ikke over denne boken. Kort fortalt handler den om en modell som blir skutt i kjeven, og alt går rett vest. Utrolig vittig skrevet, samtidig så drar boken plottet langt utover alle forventninger og jeg satt og måpte ved slutten av boken.

Perfume av Patrick Süskind. Denne boken er grotesk og fabelaktig. Den er virkelig en klassiker, og jeg elsker den av hele mitt hjerte. Plottet er skrudd og genialt, og språket er nydelig. En klar vinner! Den handler om en mann uten lukt, men verdens mest utviklede luktesans som lager verdens beste parfyme.

For de som liker mer hyggelige og fine bøker:

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Jeg føler egentlig at denne boken bør komme med en advarsel, fordi det er ikke sikkert man liker den til å begynne med. Jeg slet en del med at den var litt treg og ikke hadde skikkelig spenningskurve, men etter å ha lagt den fra meg sultet jeg etter mer. Det er en bok som vokser på deg, og den er uventet nydelig. Den er kanskje treg til å begynne med men det er en utrolig leseropplevelse. Den handler om en ung dame som flytter til et hus i Sverige, og forholdet hennes med hennes eldre nabo.

An Abundance of Katherines av John Green. Denne boken er morsom og søt. Den er helt klart rettet mot et yngre marked enn det Linda Olsson sin bok er, men jeg liker begge to like godt. AAOK er vittig, smart og søt. Den har ikke en intens spenningskurve, men den har mer handling enn det LMSDSS har, og den er utrolig lettlest. Ikke for kompleks, får deg ikke til å grine og passer de fleste. Boken handler om en gutt som blir dumpet av dama, og så tatt med på roadtrip av bstevennen sin.

For de som vil humre litt:

Mrs Fry's Diary av Mrs Stephen Fry. Denne boken passer vel strengt tatt best for de som har en viss kjennskap til Stephen Fry, og som er halvveis kjent med humoren hans. Vi bokbudeier er smålig forelsket i Stephen Fry og da kan jeg virkelig ikke tenke meg en bedre bok! Den er morsom på egen hånd, men blir enda morsommere når man vet noe om mannen bak den. Den er ganske bokstavelig talt en dagbok om hvordan det er å være kona til Stephen Fry og mor til ungene hans. Veldig artig!

How To Be A Woman av Caitlin Moran. Denne boken har tatt bokverden med storm, og om noen ikke har den på bokhyllen enda så er det bare å hive seg på. Den er utrolig lettlest, sinnsyk morsom og veldig smart skrevet. Man trenger ikke være kvinne eller feminist for å nyte denne boken, den er rett og slett bare gull hele veien gjennom. Boken handler om Moran sitt liv og hennes tanker om å være kvinne.

For de som ikke har noe imot å gråte litt:

Looking for Alaska av John Green. Jeg kommer bare ikke over denne boken. År etter år og det er fortsatt favorittboken min. Historien er utrolig fin, språket er spektakulært og følelsen man sitter igjen med er rå. Boken er vakker og hjerteskærende, og den rører meg fortsatt like mye hver gang jeg leser den. Den er i utgangspunktet ikke ment som en trist bok, mer fin, men om du har lest den så vet du akkurat hva jeg snakker om. Den treffer leseren midt i hjerte. Boken handler om en gutt som reiser på kostskole, og de menneskene han møter der og hans forhold med dem.

The Time Traveler's Wife av Audrey Niffenegger. Da jeg først leste denne boken var jeg en av de menneskene som aldri gråt av bøker, for slikt var for pyser, men jeg må helt ærlig si at jeg felte en tåre eller tjue da jeg leste denne. Historien er unik og bra sammensatt. Historien er lett å følge samtidig som den er kaotisk. Det er et systematisk rot og historien er nydelig og spesiell. Boken handler om en jente som møter sin fremtidige ektemann når hun er barn og han er voksen, og han reiser frem og tilbake i tid ukontrollert.

For en som er ute etter noe storslått:

The Art of Fielding av Chad Harbach. Denne boken er rett og slett fantastisk. Den er reflektert, har gode skildringer og bruker tid på å følge hver karakter. Man ender opp med å få et forhold og en formening om hver av karakterene, og man sørger og gleder seg med dem. Det skal godt gjøres å holde interessen til en leser over så mange sider, men Harbach klarer det uten problem. Boken handler om personlige prøvelser og forhold som er vanskelige og komplekse, uten å gjøre det komplisert eller overflødig. En helt utrolig vakker bok. Den handler om en gutt som begynner på en skole for å fremme sitt basketballtalent. Med han på veien får man oppleve gleder og nederlag, man får høre mer om vennene hans og menneskene i deres liv.

Just Kids av Patti Smith. Denne boken priste jeg opp i himmelen siste innlegg, og jeg står fortsatt fast ved alt jeg skrev da! Den er vakker, elegant og tar pusten fra deg. Handler om Patti Smith fra barndommen av, til når hun flyttet for seg selv og møtte en fremtidig kjæreste og bestevenn. Forteller mye om hvordan kunstermiljøet var tilbake i tiden, og det virker som en drøm. Denne boken var rett og slett en fryd, lettlest og poetisk fra ende til annen. Et ekte mesterverk. Boken er rett og slett herlig, og jeg kan ikke anbefale den nok.

 

Om dere har noen egne bokanbefalinger til jul så skriv dem gjerne i kommentarfeltet!

Just Kids - Patti Smith



Tar alt for lang tid å ta bilder med skikkelig kamera, så dere får bare photoboothkvalitet i dag.

Jeg vet hvem Patti Smith er, men har aldri tatt meg tid til å lese noen av diktene hennes eller høre på sangene hennes fordi... vel, jeg er lat. Men jeg så denne boken overalt i sommer, og var utrolig fristet til å kjøpe den. Men du vet, ting er dyre og jeg visste ganske lite om hva hun gjorde og hvem hun var. Men så fant jeg boken på platekompaniet til en utrolig billig penge, og tenkte at skitt au, får bare kjøpe den og lese den. Leste den ut på rekordtid. Denne uken har jeg lest mye til eksamen og har ikke hatt tid til å lese ferdig en bok, så jeg har smålest på denne igjen på trikken til og fra jobb. Og jeg elsker denne boken. Virkelig.

Jeg fant fort ut at jeg egentlig ikke trengte å vite mye om hvem hun var eller hvem hun var med da jeg leste boken, fordi alt blir forklart veldig bra. Måten den er skrevet på føles ikke ut som en biografi, det føles ut som en fortelling. En utrolig fin en. Hun bretter ut om livet sitt som ung, å flytte hjemmefra, å tilfeldigvis bli kjæreste og så bestevenn med Robert Mapplethorpe, å møte idoler i helt normale settinger og å tilbe diktere. Måten Smith skriver på er nydelig, rett og slett. Hun skriver poetisk og kjærlig, hun fremstiller sine ungdomsår rått men med den uskyldigheten hun følte på tiden. Ikke klarer hun å få meg til å bry meg om folk jeg aldri egentlig hadde hært om før, men også å føle med dem og sørge når hun sørger, le når hun ler.

Boken har ikke en intens spenningskurve, men den er vakker og elegant utført. Ofte syns jeg bøker uten særlige spenningskurver er kjedelige, og dras alt for langt ut, men denne boken var akkurat perfekt. Helt fra første side var jeg hektet. Hektet på ordene til en dame jeg visste fantes, men aldri hadde tatt meg tid til før. Plutselig var denne boken alt jeg klarte å fokusere på. Mange av vennene mine sier de skulle ønske de likte å lese, men de klarer aldri finne en bok som gjør at de vil legge fra seg alt annet. Selv om jeg er svært leseglad har jeg også dette problemet ofte. Jeg leser som oftest på trikken, eller rett før jeg skal sove, som funker ganske greit fordi jeg leser veldig fort. Men denne boken er en av de bøkene som gjorde at jeg la fra meg alt annet, satte på musikk og bare leste. Det var rett og slett en fryd. Jeg ville ikke at det skulle ta slutt, jeg ville fortsette å lese om henne og Robert.



Seeeeeeeeee så søte de er!

Denne boken inneholder bilder, minner og nydelige øyeblikk som er verdt å få med seg. Den legger ikke skjul på hva som skjedde i kunstermiljøet på den tiden, men den gir et helt nytt blikk på hvordan verden fungerte på den tiden, og hvordan forholdet mellom kunstnere og kunstelskere var. Som sagt, du trenger ikke vite mye om dama eller hva hun har gjort i livet, alt blir fint forklart i boken. Bare ta den som den er, og nyt den. Fordi det er verdt det.

Desidert en av de beste bøkene jeg har lest i år!

The Farthest Shore - Ursula K. Le Guin

Long time, no write. (Man lever for klisjéene i verden.) Nå er jeg den dårligere parten når det kommer til skrivinga her, men man gjør da et ærlig forsøk.



Det her var boka jeg sist leste! The Farthest Shore (1972) av Ursula K. Le Guin. Det er den tredje boka i det som originalt var en fantasy-trilogi, men som nå er blitt en serie på fem bøker. Jeg har tidligere lest både A Wizard of Earthsea (1968) og The Tombs of Atuan (1971). I disse bøkene følger man trollmannen Ged, fra han er en ung gjetergutt på øya Gont til han er mestertrollmann (archmage, finnes det noe godt norsk ord for det?) på Roke. All handlingen skjer i den fiksjonelle verdenen Earthsea, på en tid før industri og strøm var noe å tenke på. Det er en magisk verden, med drager, magi og store farer.

Det er en veldig god serie med bøker, og Ursula K. Le Guin skriver på en måte som trekker deg inn i historiene hennes. Du ser for deg denne verdenen, du ser den enorme dragen med de blodfargede vingene og den lille båten med vind i seilet over det stille havet. Etter å ha lest bøkene sitter man fremdeles igjen med et bilde av karakterene som ikke er helt fullstendig, og dette er for all del ingen negativ ting. Det er ganske interessant, for det etterlater en viss plass for leseren å tenke over disse mystiske karakterene selv.

I The Farthest Shore følger vi Ged på et av hans siste eventyr. Prinsen Arren kommer fra Enlad med tunge nyheter til Ged og trollmannsskolen på Roke. Magien i Enlad, og flere andre øyer i Earthsea har mistet magien sin. Magikerne husker ikke lenger formlene og ordene sine, og de sitter tomme igjen. For å finne kilden til denne mangelen på magi må Arren og Ged reise ut til øyene hvor magien har blitt borte. På veien møter de på mange forskjellige mennesker, og de kommer på rett spor. Det er kanskje ikke så mye å røpe ved å fortelle mer, men noe må man jo som leser få oppleve selv.

Jeg anbefaler absolutt å lese denne serien. Om man ikke er så glad i verdener med magi og drager kan det hende det ikke er noe for deg, men bøkene er så absolutt verdt det uansett. Jeg vil velge å tro at dette kan vekke interessen for å finne annen god fantasy-litteratur. Earthsea-bøkene er tilgjengelige i flere bokhandler i Norge, men jeg kan jo bare advare, bokomslagene er ikke så pene som de originale! Og å lese bøkene på engelsk er absolutt anbefalt, om det i det hele tatt er mulig å få dem på norsk vil det nok ikke være det samme. Litt av magien blir borte når man leser oversatt litteratur, føler jeg.

How To Be A Woman - Caitlin Moran

Jeg er en dårlig bokblogger og har ikke klart å lage tid til å skrive et innlegg på en stund, men nå kjører vi i gang igjen og braker løs.

Den siste uken har jeg lest How To Be A Woman av Caitlin Moran, og gud som jeg elsket denne boken. Den er vittig, smart og lettlest. Jeg er selv feminist, men jeg har lagt merke til at mange bøker om feminisme er småpretensiøse og bedrevitende. Dette er ikke denne. Denne boken er skamløs, morsom og forfatteren er ikke redd for å si hun ikke har svaret på alt. Jeg vegret meg først litt over å kjøpe boken, fordi jeg var redd for at den skulle være en av de bøkene som forteller meg akkurat hva jeg skal og ikke skal gjøre, men slik er den ikke i det hele tatt.

Boken handler om livet hennes, om å komme til puberteten, flytte hjemme fra, forelske seg, få barn og å rett og slett bare være kvinne. Den handler ikke om hva som er rett og galt, men er mer Morans hysteriske fortelling om sitt eget liv. Språket i boken er småtørt og levende, Moran har en klar og tydelig stemme som får frem budskapet fabelaktig.



How To Be A Woman svarer kanskje ikke direkte på hvordan være kvinne, men kanskje heller hvordan det er å være det. Det er rett og slett bare en kvinnes tanker om å være kvinne, om hva som forventes av henne, hva hun gjør og hva hun føler. Jeg humret godt gjennom hele boken, og Moran setter lys ved noen relevante problemer, samtidig som hun gjør alt med en lett tone og er ikke redd for å være litt ufin. Jeg slukte denne boken, og satt oppe til langt på natt for å lese, så denne er virkelig noe jeg ville anbefale! Store temaer og små temaer, det meste er tatt opp i denne boken. Alt fra dop og porno til giftemål og abort. Dette er en bok jeg ville anbefalt til de fleste, uansett kjønn og alder. Hun presser ikke sine tanker ned i kjeften på deg, hun forteller bare om dem, og det gjør hun rett i. Det handler om de gangene hun er urimelig, de gangene hun prøver for hardt og de gangene hun egentlig bare ikke prøver i det hele tatt.

Hadde vi hatt terninger på denne bloggen hadde den fått soleklar 6 fra meg! Angrer på at det tok meg så lang tid før jeg plukket den av hylla. Kjøp gjerne 10 stykker og gi dem til alle vennene dine til jul, denne boken kan ikke annet enn å falle i smak.

Les mer i arkivet » September 2014 » Mars 2014 » November 2013
hits